Faksimile: Eiendomsmegler1.no

 

Se opp for skarpe bilder

Posted on: November 18th, 2012 by Eirik Helland Urke 3 Comments

Bildet er så skarpt at Datatilsynet vil forby det.

Kampen mellom Viking og Sandnes Ulf 29. juli ble <a href="http://www viagra jelly.eiendomsmegler1.no/vikingulf/">foreviget med et gigapikselbilde, altså et superskarpt bilde der man kan zoome inn på detaljene. Systemet som ble brukt var Huggity, kjent for sine mange gigapikselbilder fra Premier League og andre store sportsarrangementer. Eiendomsmegler1 sponset og publiserte prosjektet i Stavanger.

Datatilsynet mener nå at det store oversiktsbildet av stadion, kampen og 14 000 tilskuere i Stavanger er et portrettbilde, som dermed krever samtykke før publisering. 3. oktober sendte de et brev til Viking der de hevder bildet er i strid med loven.

Denne vurderingen er problematisk av flere årsaker. Hvordan kan et oversiktsbilde av stadion under en fotballkamp oppfattes som et portrettbilde? Hvis et fotografi blir ulovlig fordi det er for skarpt, hvor skal da grensen gå?

Derfor har jeg gjennomgått både Datatilsynets brev og svaret fra Viking 22. oktober.

Portrettbilde?

Datatilsynet legger vekt på sin tolkning av dette som et portrettbilde, som i så fall utløser krav om forhåndssamtykke og behandlingsansvar for personopplysninger. Utgangspunktet deres er at "én eller flere personer er hovedformålet med bildet", ikke selve situasjonen at de er på stadion og ser fotballkampen mellom Viking og Sandnes Ulf.

Viking har utredet grundig og ydmykt hvordan de gjennomførte prosjektet med de beste hensikter, og med det de mener var god informasjon i forkant. De håper til slutt at Datatilsynet kan bidra til å oppklare hvor grensene skal gå:

"Slik vi har forstått skrivet, så er det kvaliteten på løsningen og dens zoome-funksjon som sørger for at dette potensielt er i strid med Personopplysningsloven. Vi håper på en klargjøring knyttet til hva gjeldende praksis er og bør være", skriver Viking.

Og denne klargjøringen ønsker jeg også. Ikke bare fordi jeg jobber med gigapikselbilder, men fordi jeg ikke kan se hvordan Datatilsynets vurdering er forenelig med dagens fotografi og dets videre utvikling. Det er ganske trygt å anta at fotografier vil få enda mye høyere teknisk kvalitet i framtiden. Skal denne utviklinga nå "forbys"? Hva med sosial deling av bilder der enkeltpersoner er gjenkjenbare?

Fem spørsmål

Derfor sendte jeg 23. oktober et brev til Datatilsynet og leder Bjørn Erik Thon, med følgende fem spørsmål knyttet til NRKs artikkel.

1) Viking kritiseres i artikkelen for at de ikke har søkt om tillatelse til å benytte "denne teknologien", altså fotomontasje. Kan du redegjøre for hvem som må søke om å lage en fotomontasje, og under hvilke forhold? Vil det for eksempel gjelde bruk av iPhone-apps med slike funksjoner? Et visst antall bilder eller en gitt oppløsning?

2) Ett enkelt bilde av 14 000 mennesker omtales av Datatilsynet som "portrett". Kan du redegjøre for deres definisjon av "portretter" i denne sammenheng? Vil feks ethvert høyoppløst bilde med en eller flere personer i bildet være et portrett etter deres definisjon?

3) Hvis det er detaljnivået i bildet som er avgjørende, kan du si noe om hvor stor oppløsning et fotografi kan ha før dere mener det er ulovlig?

4) Du uttaler i din kritikk (ref nevnte artikkel) at "Du kan zooma deg så langt inn at du kan sjå kven dei er, kva klede dei har på seg og om dei til dømes klør seg i øyra". Betyr dette at alle TV-bilder, avisbilder, mobilbilder på Facebook og andre offentliggjorte bilder med gjenkjenbare ansikter fra offentlige arrangementer er ulovlige? Hvor går eventuelt grensa?

5) Dersom du mener slik fotografering kan kalles "overvåkning" etter personopplysningslovens §36: Ettersom dette neppe kan anses som "gjentagende", "vedvarende" eller "fastmontert" - er det automatikken eller fjernkontrollen som her er avgjørende? Eventuelt andre forhold?

Bjørn Erik Thon bekreftet raskt til meg at saken ville bli behandlet med tanke på en uttalelse som kan offentliggjøres.

Jeg har foreløpig ikke fått svar.

3 Responses

  1. Fredrik Naumann

    18/11/2012

    Du burde kanskje også spurt hva det er som gjør at ikke bildet omfattes av unntakene i Åndsverksloven §45, der i det misnte de tre første burde frita for å måtte spørre om lov:

    a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
    b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
    c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,

    OG

    hvorfor har ikke datatilsynet reagart på publikumsbilder tidligere enten på TV eller på trykk? Det finnes jo ikke et sportsarrangement som dekkes av TV uten at en TV fotograf zoomer inn tett på en publikum. Og man potensielt kan se noen klø seg i øret… Eller dekkes av en stillsfotograf. Skal vi spørre alle på stadion før vi tar et bilde som dette:

    http://www.nettavisen.no/nyheter/article3100148.ece ??

    Reply
  2. Eivind M.

    18/11/2012

    Jeg kan tenke meg flere gode grunner for at et slikt gigapixelbilde må behandles annerledes enn feks. raske publikumsbilder på tv, eller bilder av arrangementet/spillere der en liten gruppe tilskuere tilfeldigvis er med i bakgrunnen.

    For det første kan hver enkelt tilskuer bli gjenkjennelig. Ikke ved at man tilfeldigvis var i bakgrunnen idet en hendelse på banen ble fotografert, eller ble filmet noen få sekunder. Samtlige tilskuere kan gjenkjennes. Det blir ikke lenger en tilfeldighet at man dokumenteres og publiseres, det blir en automatikk.

    I tillegg tilrettelegger publiseringen for at hvem som helst kan gjennomgå denne massive dokumenteringen. Man kan sitte i ro og mak i sitt eget hjem og bla seg gjennom tilskuer for tilskuer for å se om den man leter etter faktisk var der eller ikke.

    I sum kan jeg godt se at dette er noe som vil måtte kreve godkjenning av de avbildede.

    Reply
  3. Fredrik Naumann

    19/11/2012

    Eivind, ikke bare overser du jussen (overraskende nok) som foreløpig (meg bekjent) aldrig har dømt noen for å publisere fullt gjenkjennelige bilderfra et idrettsarrangement. Selv om de OFTE viser bilder av folk som er i FORgrunnen,fullt gjenkjennelige, på stillbilder som man kan se på i ettertid. Akkurat som bilder fra demonstrasjoner, 17.mai og andre arrangementer der folk samles. Og som media selvsagt dekker, og som folk VET media dekker.

    Norge har allerede blant de mest restriktive lovene på dette området. Å skulle gjøre ytterligere innskrenkninger av dette grenser til paranoia og sensur. Det er dessuten ganske ironisk i en tidsalder der de aller fleste velvillig deler alt om seg selv i sosiale medier, samtidig som tele- og dataselskaper kartlegger alt vi kjøper, ser på nettet,hvem vi snakker med etc etc.

    På engelsk har de en fin frase: “reasonable expectation of privacy” der det i mediesammenheng slås fast at dersom man gjør noe på et offentlig sted, så er man ikke innenfor den private sfæren, og kan man ikke forvente at det man gjør holdes hemlig. Enten man klør seg i ørete eller verre. Derfor er det i de landene f.eks mulig å publisere samtidsbilder av spontane situasjoner – også der folk driter seg ut – uten å spørre vedkommende. Jeg anbefaler å ta en titt på sidene http://www.peterdench.com/
    Desverre er det ikke så lett å dokumentere deler av det norske samfunnet på samme måte, for vi har “retten til eget bilde”.

    Men jeg har vanskelig for å se for meg et scenario der noen går på fotballkamp, har behov for å skjule det samtidig som man kan bli sett av tusenvis av andre mennesker som kan fortelle at du var der…Hvis det er så farlig at noen kan se deg på et bilde, bruk løsbart eller bli hjemme.

    Samfunnet vårt har behov ar MER åpenhet, lavere terskel for å vise samfunnet og menneskene som de er (med alle sine mangler).

    De fleste restriksjoner som legges på fotografering/publisering gjøres ikke for å verne publikum til samfunnets beste, men som regel er det en instutisjon,direktører, byråkrater eller andre som ønsker å dekke ryggen sin.

    Reply

Leave a Reply