Jeg blir Country Manager for direktepubliseringstjenesten Shoot It Live i Norge.

Shoot It Live er et system for å publisere pressebilder og -video direkte fra kamera til nettsider, brukt med stor suksess av de største nettavisene i Skandinavia. Nå er tiden inne for å satse på det norske markedet, og i den forbindelse inngår jeg nå et samarbeid med selskapet Voogly AB og tjenesten Shoot It Live.

Blogg og pressemelding på Shoot It Live: Entering the Norwegian Market

Mitt oppdrag blir å hjelpe norske medier og fotografer med å komme igang med direktepublisering av bilder og videoklipp. Dette vil jeg gjøre forretningsmessig, men også rent praktisk gjennom mine erfaringer og kunnskaper som nettfokusert fotojournalist.

De av dere som har fulgt meg på bloggen eller foredrag vet at rask bildepublisering er noe jeg brenner for. Etter å ha prøvd ut Shoot It Live mener jeg dette er den mest effektive formen for direktepublisering av bilder tilgjengelig for dagens nettaviser. Det er et enkelt system som gjør jobben svært effektivt, og folkene bak Shoot It Live har mange av de samme tankene som meg rundt framtidas fotojournalistikk. Derfor gleder jeg meg veldig til å jobbe videre med disse menneskene og dette systemet.

Jeg vil fortsatt jobbe aktivt som fotograf, og i enda større grad bruke nettstedet Gigapix.no til å formidle ideer, prosjekter og ny fotokunnskap. Videre ønsker jeg å være til praktisk hjelp for fotojournalister som skal begynne med direktepublisering, først og fremst i samarbeid med avishusene.

I ukene framover vil jeg ta kontakt med en rekke norske medier for å vise fram mulighetene. Ta gjerne direkte kontakt med meg på e-post eller telefon 90161407 dersom du ønsker å være tidlig ute.

Forrige uke dekket jeg en rekke visninger for Stella Pictures, med Fam Irvoll og Moods of Norway som de store høydepunktene. I bildeserien over kan du se et utvalg av bildene jeg tok!

Bildene kan kjøpes direkte fra Stella Pictures til redaksjonell bruk.

Jeg har i større eller mindre grad dekket musikkfestivaler for Dagbladet årlig siden 2003, den gang Quart-festivalen i Kristiansand. I år har jeg vært på Roskildefestivalen og Øyafestivalen.

Det er en drømmejobb (men fortsatt jobb!) som gjerne varer fra morgen til langt på natt. Mange opplevelser og inntrykk, og før jeg vet ordet av det er alt over. Men bildene har jeg fortsatt!

Over ser du et lite utvalg av årets bilder fra Øyafestivalen og Roskilde. Klikk på serien for å starte, og klikk en gang til hvis du ønsker bildetekster.

Bonus: Videoen under er av det årlige nakenløpet i Roskilde, for sine kvaliteter kåret til Årets Video av sommervikarene i Oslopressen. I nakenløpet konkurrerer 15 jenter og 15 gutter om å komme først gjennom løypa, som i år også hadde et fiffig vannhinder. Vinnerne fikk billetter til neste års festival. Hvordan dette arter seg, kan du se i videoen under!

Med introduksjonen av web, sosiale medier og ny teknologi har norske fotojournalister større forutsetninger enn noen gang for å skape bedre fotojournalistikk. Jeg mener bedre og viktigere bilder, mer aktuelle bilder, bilder som presenteres bedre, som forteller mer og som når fram til nye lesere og i nye kontekster. Det finnes nye forretningsmodeller og generelt fantastiske muligheter for å fortelle journalistiske historier på helt nye måter.

Alle disse mulighetene ligger åpne for alle, men blir i begrenset grad utnyttet av norske medier. Hvem holder egentlig tilbake, er det sjefene eller fotografene?

Jeg håper både sjefer og fotografer finner veien til denne artikkelen og kan hjelpe meg med å finne svaret. Men la meg utforske premissene først: Hvilke nye muligheter finnes for fotojournalistikken? Hva skal til for å ta noen skritt videre?

La meg trekke fram tre områder det er mye å hente:

1) Effektiv arbeidsflyt fra bildet tas til det er publisert
2) Større kapasitet til å levere mer og på flere måter
3) Nye måter å presentere bildene på.

Dette burde umiddelbart høres ut som musikk i sjefsører, mens fotografene kanskje er skeptisk til hardere arbeidspress? Jeg skal gå igjennom dette punktvis.

Effektiv arbeidsflyt
Det er nå mulig å publisere bilder direkte fra fotografens kamera, på få sekunder. Endelig kan man altså være raskere enn mobilfotografene, og det med overlegen teknisk og fotofaglig kvalitet.

Det er mange måter å få dette til å fungere på, en enkel og stabil arbeidsflyt kan være å bruke trådløssender på kameraet og portabel 3G/4G-hotspot som gir tilgang til internett. Dette har jeg selv testet for Dagbladet, Nordiske mediedager og egne prosjekter – det fungerer. Arbeidsflyten består av to klikk på kameraet. Svenske shootitlive er basert på dette prinsippet, og er allerede etablert i de største svenske og danske avisene. VG og Dagbladet tester dette, og Scanpix i Sverige leverte bilder fra det kongelige bryllupet i dette formatet med stor suksess. Rent teknisk er løsningene svært enkelt oppbygd, og det er mulig å utvikle dette langt videre.

Fotografene bruker altså tre sekunder på å sende et bilde. Før måtte man gjerne fram med en laptop, finne bildet, behandle det og sende det – med overhengende fare for å miste viktige hendelser mens man står med hodet nedi laptop-skjermen. Med et vagt minne om mørkerom er det ikke vanskelig å forstå at ting nå går raskt framover. Tre sekunders arbeidsflyt pr bilde betyr mer tid til å følge med på hva som skjer, mer tid til å ta det gode journalistiske bildet.

Altså: Vi får bedre bilder raskere. Bra for sjefen, bra for fotografen, bra for publikum.

Ulempen med en automatisert bildebehandling er at man vanskelig kan velge perfekt utsnitt og gjøre siste finpuss i Photoshop. En dyktig fotograf vil som regel ha gode bildefiler som duger godt som øyeblikksbilder, men for varige bilder ønsker man gjerne litt bedre behandling.

Det fine er at fotografen med denne arbeidsflyten allerede har prioritert og merket de beste bildene underveis. Når det blir tid til å sette seg foran laptopen trenger man kanskje bare å laste inn 50 prioriterte bilder i stedet for 1000 uprioriterte. Igjen: Tid spart, bedre bilder!

Større kapasitet
En effektiv arbeidsflyt gjør altså fotografen i stand til å levere raskere og bedre. Men det blir også mulig å levere MER. På større arrangementer pleier jeg gjerne å levere til flere nettsaker, bildeserier og papiravis samtidig. Det kan bety over 50 leverte bilder i løpet av kort tid. Høy og god leveranse gir mulighet til flere vinklinger, flere og større saker, bedre valgmuligheter for desk. Stressnivået er lavt, fordi ting flyter effektivt.

I tillegg kan man risikere å være ferdig med jobben når arrangementet er over, i stedet for å sitte en time eller to for å lage bilder. Denne tiden kan man bruke til å ta flere bilder, ta seg en kaffe, eller lage en video. Selv gjør jeg gjerne det siste, det er fort gjort å ta et intervju med involverte personer. Også her er det mulig å tenke raskt og enkelt, lage alt i ett klipp og levere på fem minutter. Eller man kan lage 360-bilder eller annet spesielt, ettersom hva som passer oppdraget.

Oppsummert: Ny arbeidsflyt gjør det mulig å levere BEDRE og FLERE bilder RASKERE. Frigjort kapasitet kan brukes til VIDEO eller NYE FORMATER.

Merk at dette gir gevinst både for nettredaktør, papirredaktør, fotograf, publikum og eiere.

Nye presentasjonsmåter
På papir kan et fotografi få hedersplassen i avisa med en dobbeltside og litt tekst over. Det ser flott ut. Men kan den samme følelsen overføres til nettet?

Første eksempel på det er The Big Picture fra Boston Globe. Ideen er latterlig enkel: Vis gode bilder i stort format. Det er alt!

Enhver norsk nettavis vil få utbytte av å presentere sine beste bilder i stort format på nettet. Stoffet finnes allerede (egne fotografer og/eller byrå), design og teknisk utvikling kan settes til et minimum. Desken ser igjennom disse bildene uansett, og kan enkelt publisere de beste.

Andre eksempel er Dagbladet.no, som lar det største bildet i artikkelen fylle hele bredden. Enkelt og virkningsfullt. Andre aviser følger sakte etter, men få har tatt skrittet like langt ennå.

Neste skritt: Lightbox. Klikk på bildet og få det opp på skjermen i enda større format, samtidig som bakgrunnen duses ned. Dette er en utbredt teknikk blant bloggere, og vil bli implementert i redesignen av Flickr som nå er på vei ut.

Til slutt: Zoom. Gjør det mulig å zoome inn på detaljene i bildet, for eksempel for å kunne gjenkjenne personer i et gruppebilde.

Med et mulig unntak av Dagbladet-varianten (som krever endring i hovedmal) er dette endringer som de fleste kan gjøre svært enkelt og raskt. Effekten er at gode bilder kommer til sin rett, artiklene får merverdi.

Hittil har jeg likevel bare snakket om enkeltbilder. Hva med bildeserier?

En fin ting med internett er at det er god plass. Derfor er det ingen grunn til å spare på bildene, vi kan publisere så mange vi ønsker som en bildeserie. Som for enkeltbilder er det store bilder som gjelder, slik at hvert enkelt bilde kommer til sin rett. Men vi kan også ta dette noen steg videre:

• Direktepublisering. Som nevnt tidligere er det nå mulig å publisere rett på nett, og dette kan presenteres som en live-oppdatert bildeserie i artikkelen, for seg selv eller direkte på fronten.
• Lyd. Soundslides eller Lydbilder er en svært virkningsfull måte å bringe liv, informasjon og stemning inn i en bildeserie. Jeg gjorde et tidlig forsøk for Dagbladet i 2007, rett etterpå kom VG med flere varianter og etter hvert en egen seksjon på nettsidene. Enten kan man kjøpe den svært billige Soundslides-programvaren, eller man kan redigere det hele som video. Fordelen med Soundslides er at det er enkelt, og gir best bildekvalitet. Ulempe at den krever mange filer på serveren, Flash-støtte og generelt ikke er like fleksibelt. Fordel med video er at det er mest fleksibelt, ulempe at dårligere kvalitet og høyere inngangsterskel for stillsfotografer.
• Kombinere med video og andre formater
• Lage Animoto: En autogenerert blanding av bilder og musikk. Bør ikke overbrukes

.

Bilder er også naturlige elementer i nyhetsgrafikk, der de kan bidra til å øke forståelsen av et sakskompleks.

Overskuddsmateriale
Selv om fotografen leverer massevis av gode bilder, er det kanskje bare ett, to eller i verste fall ingen som kommer på trykk i papiravisa. Men nettet har plass! La fotografen komme på banen og levere en bildeserie på nett der papiravisa ikke fikk plass. Det gir mer og dypere innhold til nettet, samtidig som det er god ressursutnyttelse. Fotografen kan også sitte på annen informasjon, som geotagger, lyd, video og sitater. Få det ut!

Nye plattformer
Bilder og bildeserier ser meget bra ut på iPad, iPhone og andre mobiler med gode skjermer. Alle bildeserier bør derfor finne veien til mobile plattformer! Stort sett alle nevnte teknikker og rutiner kan med fordel videreføres til mobil og pad, noen med helt nye presentasjons- og forretningsmuligheter.

Alle som har sett de første forsøkene med magasiner på iPad skjønner at det her er enorme muligheter for snedig multimedia. Men hvordan skal det lages, og hvem skal lage det? Her må det settes inn ressurser.

Nye inntekter
Hvis du får gjort MER, BEDRE og RASKERE er det ikke vanskelig å regne seg fram til at det både kan spares og tjenes penger i en nettøkonomi. Dessuten ligger grunnen klar for nye inntektsformater både på tradisjonelle nettsider og de mobile plattformene. Her dreier det seg om å hente inntekter på innhold som allerede er produsert! En fin øvelse.

Hva venter vi på?
Selv om jeg ofte er tidlig ute med nyskapende teknikker og arbeidsflyter, betyr det ikke at jeg er alene om å se nye muligheter for fotojournalistikken. Det gjøres mange små forsøk omkring. Men ting tar så uendelig lang tid! I mellomtiden finner fotografer seg andre ting å gjøre, mens nettavisene satser på trygge hester og stadig fattigere bildebyråer.

Jeg savner en offensiv satsing på nyskapende bildejournalistikk i mediehusene.

Spørsmål:
Hvorfor satses det ikke mer på nettfokusert fotojournalistikk i Norge? Hva skal til?

Resepsjonister og lyttere samlet på 17. maibilde.

17. mai var foreløpig siste sending for Radioresepsjonen på NRK P3, og som en usedvanlig verdig avslutning inviterte de glade resepsjonister til felles fotografering utenfor, jepp, Radioresepsjonen i NRK på selveste 17. mai.

Var du der? Zoom inn på bildet over og finn deg selv!

Du kan også laste ned bildet i sin helhet.

Foto: Tom Øverlie, NRK

Dette var Radioresepsjonens første og siste sending.

Som hovedfotograf på Nordiske Mediedager i Bergen kunne jeg love rask og god levering av stillbilder til presse, folk i salen, foredragsholderne og andre interesserte. I et godt samarbeid med arrangøren, Kamikaze Media, Active Loop og Canon fikk jeg gjennomført to parallelle arbeidsflyter:

• Direktepublisering av bilder på “Twitter TV” i salen, på websidene, RSS og min egen Gigapix-app.
• Publisering av ferdig photoshoppede bilder til presse og mer permanent bruk underveis i hver seanse. Disse ble publisert til Flickr med åpen Creative Commons-lisens. Til denne kontoen leverte også tre andre fotografer.

Direktepublisering av bilder er noe jeg har jobbet spesielt mye i det siste. Løsningene begynner å bli gode og stabile, og gir meg som fotograf mulighet til å levere raskere, oftere og bedre enn andre. Det er til nytte både fotojournalistisk og på konferanser og andre steder der det er et poeng å publisere bilder mens ting fortsatt skjer. I praksis tar det 20-30 sekunder fra bildet tas til det er valgt ut, autobehandlet og publisert på nett.

Under konferansen prøvde jeg EOS-1D Mark IV med den nye 70-200 2.8L IS II, sammen med en WFT-E2 trådløs bildesender. Dermed kunne jeg tilby spesielt høy bildekvalitet under til dels vanskelige lysforhold, samtidig som trådløssenderen gjorde meg i stand til å direktepublisere svært effektivt. Som backup hadde jeg Toshiba TG-01 med USB-tilkobling til kameraet, dette brukte jeg bare sammen med det andre kameraet (EOS 5D Mark II) som jeg ikke hadde egen WFT-enhet til.

Erfaringene med denne måten å jobbe på er meget gode, og jeg opplevde at oppdragsgiver var svært fornøyd med å kunne levere bilder fra konferansen såpass effektivt. Derfor tenker jeg å jobbe enda litt videre med å lage gode opplegg for konferanser. Dette var moro!

Så hvis du er en innovativ konferanse, eller har flere innspill og ideer – ta kontakt på e-post eller gi lyd i kommentarfeltet!

Alle de største TV-kjendisene kommer til Bergen når Gullruten deles ut i mai hvert år. Jeg har i flere år dekket showet som fotograf for Dagbladet, og denne gangen ble alle bildene fra den røde løperen publisert direkte på Dagbladet.no. Selve showet ble sendt med en viss forsinkelse, slik at jeg måtte vente minst en time før publisering.

Her kan du se mine 46 beste bilder fra showet, god fornøyelse

Hvor var du søndag 2. mai kl 1700?

The New York Times har en spennende fotoblogg de kaller Lens, der du kan se hva avisas mange dyktige fotografer driver med. Nylig inviterte de leserne til å delta med sine egne bilder, med én hovedregel: Bildet skulle fotograferes 2. mai 2010 klokka 1700 (avhengig av tidssone). Altså noenlunde samtidig over hele verden.

Jeg var i Vigelandsparken med iPhonen min. Nå kan du se hva tusenvis av mennesker over hele verden tok bilde av samtidig, fordelt på en liten interaktiv jordklode.

Sett av resten av dagen og sjekk ut selv: A moment in time

Om en drøy uke er det igjen klart for Nordiske Mediedager i Bergen. Jeg har vært jevnlig på konferansen siden den het Media 2000 i 1999 (!), og i år gleder jeg meg til et av de sterkeste programmene noensinne.

Denne gangen skal jeg ikke bare være deltaker. Oppdraget mitt er å være hovedfotograf for konferansen, og dermed ansvarlig for å dokumentere det hele raskt og profesjonelt. Det vil totalt være fire fotografer i teamet.

Jeg jobber for å være best i klassen når det kommer til effektiv arbeidsflyt og rask levering av bilder. Det er egenskaper som kommer godt med under et såpass omfattende arrangement som Nordiske Mediedager. Planen er å levere fortløpende til en egen Flickr-konto, som igjen vil være tilgjengelig gjennom ulike sosiale tjenester. Så får vi se hvordan dette blir løst rent praktisk.

Tanken er at både deltakere og misunnelige skal få en jevn strøm av bilder mens konferansen foregår, på nett, mobil og skjermer omkring. Bildene vil også bli gjort tilgjengelige for presse og andre som skal omtale konferansen. Kort sagt: Jeg skal forsøke å dekke ethvert behov for stillbilder under konferansen, og helst litt til.

Dessverre har jeg ikke nødvendigvis oversikt over “ethvert behov”. Så derfor spør jeg:

Hvordan mener du en god bildedekning av Nordiske Mediedager bør foregå, eller for den saks skyld konferanser generelt? Hva er viktig?

Hvis du har innspill underveis kan du også kontakte meg på Twitter: @urke

TV-komedien “Dag” spilles inn i disse dager, med kjente navn som Atle Antonsen, Anders Baasmo Christiansen og Silje Torp Færavåg på rollelista. Serien skal vises over ti episoder på TV 2.

Med andre ord er dette en ganske betydelig produksjon, der opptakene i sin helhet gjøres med Canon speilreflekskameraer. Nærmere bestemt to Canon EOS-1D Mark IV. Dette er første gang en full TV-serie spilles inn på denne måten i Norge, kanskje også i verden.

Nye spilleregler

For kort tid siden ville dette framstått ganske absurd. Men da Canon EOS 5D Mark II ble lansert før jul 2008 kunne den oppsiktsvekkende nok levere levende bilder i full HD med fantastisk bildekvalitet. Siden har Canon kommet med 7D, 1D Mark IV, 500D og 550D, mens Nikon har levert flere kameraer med 720p-video. Spillereglene er i ferd med å forandres.

På settet til “Dag” har jeg snakket med produsent og sjefsfotograf Pål Bugge Haagenrud, B-kameraoperatør Håvar Karlsen og B-fotograf/ focus puller Anders Leegaard. De er alle imponerte over de nye mulighetene, ikke minst den spesielle looken og mulighetene med annen optikk og fokusdybde. Etter over 50 dagers innspilling har kameraene fungert helt feilfritt, noe som ikke alltid har vært tilfelle med andre systemer.

For produksjonsselskapet er også økonomi en viktig faktor. Canon speilreflekskameraer er mye billigere enn for eksempel et RED-system, ikke minst når det gjelder optikken. Normalt koster det gjerne flere hundre tusen kroner for standard filmoptikk.

Utfordringer

Men det er også en god del utfordringer, ettersom 1D Mark IV er laget som et stillbildekamera. Filmteamet bruker en rekke eksterne hjelpemidler for at systemet skal fungere på et filmsett.

Den erfarne B-fotografen Anders Leegard fungerer som focus puller på “Dag”, og brukte litt tid på å venne seg til den nye måten å fokusere på. Et eksternt fokussystem gjør det lettere å følgefokusere. HDMI-signalet fra live view blir konvertert til SDI, som sendes til eksterne skjermer for både fotograf og det øvrige teamet for sjekk av fokus og andre detaljer.

Lyden blir i sin helhet spilt inn separat, som på andre produksjoner. Egne stativoppsett, matte box og mye gaffatape får dette til å bli et fullverdig produksjonsverktøy. Men optikken, kameraet og CF-kortet er fortsatt det samme som brukes til vanlige stillbilder.

B-kameraoperatør Håvar Karlsen har jobbet mye med 5D Mark II det siste året, og fungerer som teknisk rådgiver for det øvrige temaet. Målet har vært at valget av speilrefleks til opptakene ikke skulle påvirke den øvrige produksjonen, noe det heller ikke har gjort i nevneverdig grad. Alle systemene har fungert stabilt og over all forventning, kan de fortelle.

Både 5D Mark II og 1D Mark IV var aktuelle kameraer å bruke i produksjonen, men valget falt til slutt på 1D Mark IV. Dette skyldes blant annet muligheten til HDMI-utgang og at det tross alt er nyest og mest solid av Canon-utvalget.

Utstyr

Dette er noe av utstyret som har blitt brukt:
2x Canon EOS-1D Mark IV
2x Blackmagic HDMI-SDI converter
2x Marshall LCD70P 3G SDI
2x Redrock Cinema Bundle
1x Scorpio Remote Focus fra moviebird.no
1x Panasonic LH171 17» monitor
1x tvlogic LVM171 17» monitor
2x Panasonic AG-HMR10 opptakere
1x Fader ND
Severalx B&W ND filter
Sandisk CF-kort
Globalmediapro vlock batterier

Canon L-optikk:
14 mm f/2.8
24 mm f/1.4 (2 stk)
35 mm f/1.4
50mm f/1.2
85 mm f/1.2 (2 stk)
200mm f/2.0
16-35 mm f/2.8
24-105 mm f/4
70-200 mm f/2.8

NRKbeta har akkurat blogget om tre utfordringer med speilrefleksvideo – Fokus, tidsbegrensning og lyd. I et fullverdig produksjonsmiljø som dette blir alle utfordringene effektivt løst. Fokus er som nevnt en reell utfordring som blir løst med egne hjelpemidler og litt trening. Faktisk også en helt egen fokusmann! Tidsbegrensniningen har ingen praktisk betydning, ettersom hvert enkeltopptak er kortere enn 12 minutter. Lyden blir tatt opp med egen lydmann, uavhengig av kameraets lydsystem.

Teamet har altså isolert speilreflekskameraets mest unike egenskap – bildekvaliteten – og overvunnet alle øvrige utfordringer med egnede hjelpemidler.

Aliasing

Bildekvaliteten blir likevel ikke perfekt helt uten videre. Det er spesielt viktig at ikke skyggepartiene blir for mørke, slik at man risikerer støy i etterbehandlinga. Eksponeringsnivået blir fulgt nøye under opptak. Videre er det fare for en moire-effekt under visse forhold, fordi bildene blir nedskalert fra en 16 megapiksel bildebrikke til 2 megapiksler HD-video under opptak. Dette gir såkalte aliasing-effekter, som moire. I et normalt videosystem kunne man unngått dette ved å bruke et tilpasset anti-aliasingfilter, men fordi bildebrikken skal fungere optimalt for stillbilder med langt høyere oppløsning vil ikke dette ha effekt på lavere oppløst video.

Aliasing er et komplisert tema, denne artikkelen på DVXuser forklarer mye av problemstillingene. Løsningen er på sett å vis å gjøre bildene mindre skarpe der det er fare for å oppstå moire, enten ved å sette det helt ut av fokus eller delvis – slik et anti-aliasingfilter vil gjøre. Her antar jeg det vil komme nye løsninger og rutiner i tida framover.

Tilbake på “Dag”-settet virker filmfolket gjennomgående godt fornøyde med den valgte løsningen, tross utfordringene underveis. De kan også fortelle at det har vært en jevn strøm av nysgjerrige bransjefolk innom i løpet av ukene innspillingen har pågått, alle ønsker å vite hvordan dette funker.

Du kan se flere bilder og erfaringer på bloggen til Håvar Karlsen.

TV-serien “Dag” skal etter planen vises på TV 2 denne høsten. Regi er av Øystein Karlsen, som også står for manus sammen med Christopher Schau.

OPPTAK: Serien består av ti episoder som spilles inn gjennom 60 opptaksdager denne våren.

PÅ PLASS: B-kameraoperatør og teknisk rådgiver Håvar Karlsen.

OPPSETTET: Både A- og B-kamera består av Canon EOS-1D Mark IV speilrefleks med tilleggsutstyr, blant annet fokushjelp og skjermsystem. Hovedkameraet i forgrunnen er her utstyrt med Canon 24mm f/1.4L, B-kameraet har en Canon 200mm 2.0L.

GAFFA: Det blir noen provisoriske løsninger når speilreflekskameraer skal tilpasses en filminnspilling. Her fester B-kameramann Anders Leegaard et ND-filter mellom solblender og objektivet, en Canon 200mm f/2.0.