Forrige uke dekket jeg en rekke visninger for Stella Pictures, med Fam Irvoll og Moods of Norway som de store høydepunktene. I bildeserien over kan du se et utvalg av bildene jeg tok!

Bildene kan kjøpes direkte fra Stella Pictures til redaksjonell bruk.

Jeg har i større eller mindre grad dekket musikkfestivaler for Dagbladet årlig siden 2003, den gang Quart-festivalen i Kristiansand. I år har jeg vært på Roskildefestivalen og Øyafestivalen.

Det er en drømmejobb (men fortsatt jobb!) som gjerne varer fra morgen til langt på natt. Mange opplevelser og inntrykk, og før jeg vet ordet av det er alt over. Men bildene har jeg fortsatt!

Over ser du et lite utvalg av årets bilder fra Øyafestivalen og Roskilde. Klikk på serien for å starte, og klikk en gang til hvis du ønsker bildetekster.

Bonus: Videoen under er av det årlige nakenløpet i Roskilde, for sine kvaliteter kåret til Årets Video av sommervikarene i Oslopressen. I nakenløpet konkurrerer 15 jenter og 15 gutter om å komme først gjennom løypa, som i år også hadde et fiffig vannhinder. Vinnerne fikk billetter til neste års festival. Hvordan dette arter seg, kan du se i videoen under!

360-graders gigapikselbilde av 45000 mennesker i Riga. Og en suksesshistorie!

TIPS: Naviger i bildet ved å klikke og dra med musepekeren. Bruk ikonene nederst for å navigere og zoome. Høyre ikon gir fullskjermvisning (anbefales!)

Bildet over er et 360-graders gigapikselbilde av 45 000 mennesker. Det er en teknisk stor utfordring jeg har lært mye av, men det er dagene på jobb i Riga som har gjort sterkest inntrykk på meg.

Utgangspunktet var dette:
Den 10. Latviske Sang- og Dansefestivalen for Skoleungdom er en kulturelt og historisk viktig begivenhet i Latvia, som foregår hvert 4. år i Riga. En større meieriprodusent (Karums) er blant sponsorene, og de ønsket naturlig nok blest om sitt engasjement. En runde hos de store PR-byrående endte opp hos Hill&Knowlton, som hadde følgende forslag: La oss lage et gedigent 360-bilde av alle deltakerne, som et varig minne! De viste fram bildet mitt av Obama, og dermed var oppdraget i boks. Jeg ble flydd inn og laget bildet forrige helg.

PR-effekten var over all forventning for sponsoren, som aldri tidligere har fått så mye omtale rundt sine sponsorater. Selv ble jeg intervjuet av nasjonal TV, aviser, en større nettportal og flymagasinet for AirBaltic. Jeg har aldri opplevd noe lignende!

På arenaen ble jeg presentert av vertene mens jeg sto der og tok bildene, og omkring på området gikk det egne Karums-kråker og delte ut flygeblader om hvordan bildet kunne sees på nettet etterpå.

Det er vel unødvendig å si at jeg følte et visst prestasjonspress.

Selv om jeg ikke er vant til et slikt trøkk på prosjektene mine, var det svært inspirerende å være en del av det proffe opplegget til Hill&Knowlton og Karums i Latvia. De tenkte stort hele veien, og stort ble det.

Fra et profesjonelt synspunkt er det spesielt gledelig å se at oppdragsgiveren får en såpass sterk kommersiell effekt av dette prosjektet. Det er en suksesshistorie av typen alle næringsdrivende ønsker å vise fram, som forteller at det man driver med er liv laga og gir reell og høy verdi til kundene. Personlig har dette vært ett av flere grensesprengende prosjekter jeg har gjennomført det siste året, og som gir meg stadig sterkere tro på det jeg driver med.

Selve bildet kan du altså se øverst i denne artikkelen. Det følgende er en mer teknisk beskrivelse av hvordan bildet ble laget:

Totalt består bildet av 135 eksponeringer med 50mm fullframe, hvert bilde på 21 megapiksler (Canon 5D Mark II). I praksis tok jeg tre ulike eksponeringer per posisjon (bracketing) for å sikre gode eksponeringer av både høylys og skyggeområde (publikum er i solskinn, koret er i skyggen). Jeg hadde 8 minutter på meg til å ta bildene.

Kameraoppsettet er ellers ganske ordinært, med et eget panohode fra Manfrotto og 24-105mm fra Canon. Jeg skrudde fast et stativfeste fra 70-200mm/2.8 på objektivet for å kunne skyte horisontalt, noe som fungerte utmerket. Ellers store mengder gaffatape for at alt skulle sitte på plass.

Den spesielle utfordringen med dette bildet er at det består av store mengder mennesker i bildet. Samtlige av disse 45 000 menneskene beveger seg i større eller mindre grad mellom hver eksponering, noe som vanskeliggjør prosessen med å sy bildene sammen.

Første forsøk ble gjort med Autopano Giga, med en egen Gigapan importfunksjon som gjør at den klarer å plassere hvert bilde selv om det mangler gode kontrollpunkter. Det har generelt fungert bra på himmel og sjø, som ellers er vanskelig å sette sammen. På menneskemengder fungerte det noe dårligere, med mye etterarbeid som resultat.

Den endelige versjonen over er derfor laget med PTgui, som tillater langt større manuell kontroll. Dermed kunne jeg sette egne kontrollpunkter på de riktige stedene, og fikk et godt utgangspunkt for etterarbeidet. Bildet ble til slutt behandlet i Photoshop som et bilde med 135 layers, ett for hver eksponering. Ved hjelp av layer masks kunne jeg finjustere overgangene mellom menneskene i bildet. Dette arbeidet tok ca et døgn sammenhengende.

Bildet er på totalt 1,3 gigapiksler.

Jeg laget også et eget bilde av danserne på et annen arena.

Med introduksjonen av web, sosiale medier og ny teknologi har norske fotojournalister større forutsetninger enn noen gang for å skape bedre fotojournalistikk. Jeg mener bedre og viktigere bilder, mer aktuelle bilder, bilder som presenteres bedre, som forteller mer og som når fram til nye lesere og i nye kontekster. Det finnes nye forretningsmodeller og generelt fantastiske muligheter for å fortelle journalistiske historier på helt nye måter.

Alle disse mulighetene ligger åpne for alle, men blir i begrenset grad utnyttet av norske medier. Hvem holder egentlig tilbake, er det sjefene eller fotografene?

Jeg håper både sjefer og fotografer finner veien til denne artikkelen og kan hjelpe meg med å finne svaret. Men la meg utforske premissene først: Hvilke nye muligheter finnes for fotojournalistikken? Hva skal til for å ta noen skritt videre?

La meg trekke fram tre områder det er mye å hente:

1) Effektiv arbeidsflyt fra bildet tas til det er publisert
2) Større kapasitet til å levere mer og på flere måter
3) Nye måter å presentere bildene på.

Dette burde umiddelbart høres ut som musikk i sjefsører, mens fotografene kanskje er skeptisk til hardere arbeidspress? Jeg skal gå igjennom dette punktvis.

Effektiv arbeidsflyt
Det er nå mulig å publisere bilder direkte fra fotografens kamera, på få sekunder. Endelig kan man altså være raskere enn mobilfotografene, og det med overlegen teknisk og fotofaglig kvalitet.

Det er mange måter å få dette til å fungere på, en enkel og stabil arbeidsflyt kan være å bruke trådløssender på kameraet og portabel 3G/4G-hotspot som gir tilgang til internett. Dette har jeg selv testet for Dagbladet, Nordiske mediedager og egne prosjekter – det fungerer. Arbeidsflyten består av to klikk på kameraet. Svenske shootitlive er basert på dette prinsippet, og er allerede etablert i de største svenske og danske avisene. VG og Dagbladet tester dette, og Scanpix i Sverige leverte bilder fra det kongelige bryllupet i dette formatet med stor suksess. Rent teknisk er løsningene svært enkelt oppbygd, og det er mulig å utvikle dette langt videre.

Fotografene bruker altså tre sekunder på å sende et bilde. Før måtte man gjerne fram med en laptop, finne bildet, behandle det og sende det – med overhengende fare for å miste viktige hendelser mens man står med hodet nedi laptop-skjermen. Med et vagt minne om mørkerom er det ikke vanskelig å forstå at ting nå går raskt framover. Tre sekunders arbeidsflyt pr bilde betyr mer tid til å følge med på hva som skjer, mer tid til å ta det gode journalistiske bildet.

Altså: Vi får bedre bilder raskere. Bra for sjefen, bra for fotografen, bra for publikum.

Ulempen med en automatisert bildebehandling er at man vanskelig kan velge perfekt utsnitt og gjøre siste finpuss i Photoshop. En dyktig fotograf vil som regel ha gode bildefiler som duger godt som øyeblikksbilder, men for varige bilder ønsker man gjerne litt bedre behandling.

Det fine er at fotografen med denne arbeidsflyten allerede har prioritert og merket de beste bildene underveis. Når det blir tid til å sette seg foran laptopen trenger man kanskje bare å laste inn 50 prioriterte bilder i stedet for 1000 uprioriterte. Igjen: Tid spart, bedre bilder!

Større kapasitet
En effektiv arbeidsflyt gjør altså fotografen i stand til å levere raskere og bedre. Men det blir også mulig å levere MER. På større arrangementer pleier jeg gjerne å levere til flere nettsaker, bildeserier og papiravis samtidig. Det kan bety over 50 leverte bilder i løpet av kort tid. Høy og god leveranse gir mulighet til flere vinklinger, flere og større saker, bedre valgmuligheter for desk. Stressnivået er lavt, fordi ting flyter effektivt.

I tillegg kan man risikere å være ferdig med jobben når arrangementet er over, i stedet for å sitte en time eller to for å lage bilder. Denne tiden kan man bruke til å ta flere bilder, ta seg en kaffe, eller lage en video. Selv gjør jeg gjerne det siste, det er fort gjort å ta et intervju med involverte personer. Også her er det mulig å tenke raskt og enkelt, lage alt i ett klipp og levere på fem minutter. Eller man kan lage 360-bilder eller annet spesielt, ettersom hva som passer oppdraget.

Oppsummert: Ny arbeidsflyt gjør det mulig å levere BEDRE og FLERE bilder RASKERE. Frigjort kapasitet kan brukes til VIDEO eller NYE FORMATER.

Merk at dette gir gevinst både for nettredaktør, papirredaktør, fotograf, publikum og eiere.

Nye presentasjonsmåter
På papir kan et fotografi få hedersplassen i avisa med en dobbeltside og litt tekst over. Det ser flott ut. Men kan den samme følelsen overføres til nettet?

Første eksempel på det er The Big Picture fra Boston Globe. Ideen er latterlig enkel: Vis gode bilder i stort format. Det er alt!

Enhver norsk nettavis vil få utbytte av å presentere sine beste bilder i stort format på nettet. Stoffet finnes allerede (egne fotografer og/eller byrå), design og teknisk utvikling kan settes til et minimum. Desken ser igjennom disse bildene uansett, og kan enkelt publisere de beste.

Andre eksempel er Dagbladet.no, som lar det største bildet i artikkelen fylle hele bredden. Enkelt og virkningsfullt. Andre aviser følger sakte etter, men få har tatt skrittet like langt ennå.

Neste skritt: Lightbox. Klikk på bildet og få det opp på skjermen i enda større format, samtidig som bakgrunnen duses ned. Dette er en utbredt teknikk blant bloggere, og vil bli implementert i redesignen av Flickr som nå er på vei ut.

Til slutt: Zoom. Gjør det mulig å zoome inn på detaljene i bildet, for eksempel for å kunne gjenkjenne personer i et gruppebilde.

Med et mulig unntak av Dagbladet-varianten (som krever endring i hovedmal) er dette endringer som de fleste kan gjøre svært enkelt og raskt. Effekten er at gode bilder kommer til sin rett, artiklene får merverdi.

Hittil har jeg likevel bare snakket om enkeltbilder. Hva med bildeserier?

En fin ting med internett er at det er god plass. Derfor er det ingen grunn til å spare på bildene, vi kan publisere så mange vi ønsker som en bildeserie. Som for enkeltbilder er det store bilder som gjelder, slik at hvert enkelt bilde kommer til sin rett. Men vi kan også ta dette noen steg videre:

• Direktepublisering. Som nevnt tidligere er det nå mulig å publisere rett på nett, og dette kan presenteres som en live-oppdatert bildeserie i artikkelen, for seg selv eller direkte på fronten.
• Lyd. Soundslides eller Lydbilder er en svært virkningsfull måte å bringe liv, informasjon og stemning inn i en bildeserie. Jeg gjorde et tidlig forsøk for Dagbladet i 2007, rett etterpå kom VG med flere varianter og etter hvert en egen seksjon på nettsidene. Enten kan man kjøpe den svært billige Soundslides-programvaren, eller man kan redigere det hele som video. Fordelen med Soundslides er at det er enkelt, og gir best bildekvalitet. Ulempe at den krever mange filer på serveren, Flash-støtte og generelt ikke er like fleksibelt. Fordel med video er at det er mest fleksibelt, ulempe at dårligere kvalitet og høyere inngangsterskel for stillsfotografer.
• Kombinere med video og andre formater
• Lage Animoto: En autogenerert blanding av bilder og musikk. Bør ikke overbrukes

.

Bilder er også naturlige elementer i nyhetsgrafikk, der de kan bidra til å øke forståelsen av et sakskompleks.

Overskuddsmateriale
Selv om fotografen leverer massevis av gode bilder, er det kanskje bare ett, to eller i verste fall ingen som kommer på trykk i papiravisa. Men nettet har plass! La fotografen komme på banen og levere en bildeserie på nett der papiravisa ikke fikk plass. Det gir mer og dypere innhold til nettet, samtidig som det er god ressursutnyttelse. Fotografen kan også sitte på annen informasjon, som geotagger, lyd, video og sitater. Få det ut!

Nye plattformer
Bilder og bildeserier ser meget bra ut på iPad, iPhone og andre mobiler med gode skjermer. Alle bildeserier bør derfor finne veien til mobile plattformer! Stort sett alle nevnte teknikker og rutiner kan med fordel videreføres til mobil og pad, noen med helt nye presentasjons- og forretningsmuligheter.

Alle som har sett de første forsøkene med magasiner på iPad skjønner at det her er enorme muligheter for snedig multimedia. Men hvordan skal det lages, og hvem skal lage det? Her må det settes inn ressurser.

Nye inntekter
Hvis du får gjort MER, BEDRE og RASKERE er det ikke vanskelig å regne seg fram til at det både kan spares og tjenes penger i en nettøkonomi. Dessuten ligger grunnen klar for nye inntektsformater både på tradisjonelle nettsider og de mobile plattformene. Her dreier det seg om å hente inntekter på innhold som allerede er produsert! En fin øvelse.

Hva venter vi på?
Selv om jeg ofte er tidlig ute med nyskapende teknikker og arbeidsflyter, betyr det ikke at jeg er alene om å se nye muligheter for fotojournalistikken. Det gjøres mange små forsøk omkring. Men ting tar så uendelig lang tid! I mellomtiden finner fotografer seg andre ting å gjøre, mens nettavisene satser på trygge hester og stadig fattigere bildebyråer.

Jeg savner en offensiv satsing på nyskapende bildejournalistikk i mediehusene.

Spørsmål:
Hvorfor satses det ikke mer på nettfokusert fotojournalistikk i Norge? Hva skal til?

Interaktivt gruppebilde av 3000 Twitter-følgere.

TIPS: Naviger i bildet ved å klikke og dra med musepekeren. Bruk ikonene nederst for å navigere og zoome. Høyre ikon gir fullskjermvisning (anbefales!)

I dag passerte jeg 3000 følgere på Twitter, og her ser du nesten hele gjengen! Det er fint å endelig se hvem jeg snakker til hver eneste dag.

Jeg har vært relativt aktiv på Twitter de siste årene, og setter stor pris på både de jeg følger og de som følger meg. Gjennom Twitter har jeg fått mange nye venner, forretningsforbindelser, jobboppdrag, kunnskap og moro.

Bildet over er laget ved hjelp av profilbildene til de som følger meg. Det mangler noen spammere, noen uten bilde og et par andre – men stort sett skal alle være der. Til å hente ut bildene via Twitter-API´et fikk jeg hjelp av min venn og ex-kollega Kjetil Blåka, etterpå har jeg konvertert alt til jpeg og kvernet det gjennom Andrea Mosaic. Til slutt er bildet konvertert og presentert som 360-bilde ved hjelp av Krpano.

Ser du deg selv?

Resepsjonister og lyttere samlet på 17. maibilde.

17. mai var foreløpig siste sending for Radioresepsjonen på NRK P3, og som en usedvanlig verdig avslutning inviterte de glade resepsjonister til felles fotografering utenfor, jepp, Radioresepsjonen i NRK på selveste 17. mai.

Var du der? Zoom inn på bildet over og finn deg selv!

Du kan også laste ned bildet i sin helhet.

Foto: Tom Øverlie, NRK

Dette var Radioresepsjonens første og siste sending.

Flere gigapiksel-byer:
Bergen, Bodø, Halden, Narvik, Oslo, Stokmarknes, Tromsø, Trondheim, Ålesund

Vis større kart

STED: Bergen

STØRRELSE: 4,8 gigapiksler

ANTALL BILDER: Ca 750

UTSTYR: Canon EOS 5D Mark II, 70-200mm L IS II f/2.8 @ 200mm f/11.

TEKNIKK: Bildene er tatt med panoramastativ, og opptakene er gjort sekvensielt fra venstre mot høyre, ovenfra og ned. Bildet er sydd sammen med Gigapan Stitch og etterbehandlet i Adobe Photoshop.

Som hovedfotograf på Nordiske Mediedager i Bergen kunne jeg love rask og god levering av stillbilder til presse, folk i salen, foredragsholderne og andre interesserte. I et godt samarbeid med arrangøren, Kamikaze Media, Active Loop og Canon fikk jeg gjennomført to parallelle arbeidsflyter:

• Direktepublisering av bilder på “Twitter TV” i salen, på websidene, RSS og min egen Gigapix-app.
• Publisering av ferdig photoshoppede bilder til presse og mer permanent bruk underveis i hver seanse. Disse ble publisert til Flickr med åpen Creative Commons-lisens. Til denne kontoen leverte også tre andre fotografer.

Direktepublisering av bilder er noe jeg har jobbet spesielt mye i det siste. Løsningene begynner å bli gode og stabile, og gir meg som fotograf mulighet til å levere raskere, oftere og bedre enn andre. Det er til nytte både fotojournalistisk og på konferanser og andre steder der det er et poeng å publisere bilder mens ting fortsatt skjer. I praksis tar det 20-30 sekunder fra bildet tas til det er valgt ut, autobehandlet og publisert på nett.

Under konferansen prøvde jeg EOS-1D Mark IV med den nye 70-200 2.8L IS II, sammen med en WFT-E2 trådløs bildesender. Dermed kunne jeg tilby spesielt høy bildekvalitet under til dels vanskelige lysforhold, samtidig som trådløssenderen gjorde meg i stand til å direktepublisere svært effektivt. Som backup hadde jeg Toshiba TG-01 med USB-tilkobling til kameraet, dette brukte jeg bare sammen med det andre kameraet (EOS 5D Mark II) som jeg ikke hadde egen WFT-enhet til.

Erfaringene med denne måten å jobbe på er meget gode, og jeg opplevde at oppdragsgiver var svært fornøyd med å kunne levere bilder fra konferansen såpass effektivt. Derfor tenker jeg å jobbe enda litt videre med å lage gode opplegg for konferanser. Dette var moro!

Så hvis du er en innovativ konferanse, eller har flere innspill og ideer – ta kontakt på e-post eller gi lyd i kommentarfeltet!

Alle de største TV-kjendisene kommer til Bergen når Gullruten deles ut i mai hvert år. Jeg har i flere år dekket showet som fotograf for Dagbladet, og denne gangen ble alle bildene fra den røde løperen publisert direkte på Dagbladet.no. Selve showet ble sendt med en viss forsinkelse, slik at jeg måtte vente minst en time før publisering.

Her kan du se mine 46 beste bilder fra showet, god fornøyelse

Hvor var du søndag 2. mai kl 1700?

The New York Times har en spennende fotoblogg de kaller Lens, der du kan se hva avisas mange dyktige fotografer driver med. Nylig inviterte de leserne til å delta med sine egne bilder, med én hovedregel: Bildet skulle fotograferes 2. mai 2010 klokka 1700 (avhengig av tidssone). Altså noenlunde samtidig over hele verden.

Jeg var i Vigelandsparken med iPhonen min. Nå kan du se hva tusenvis av mennesker over hele verden tok bilde av samtidig, fordelt på en liten interaktiv jordklode.

Sett av resten av dagen og sjekk ut selv: A moment in time