TV-komedien “Dag” spilles inn i disse dager, med kjente navn som Atle Antonsen, Anders Baasmo Christiansen og Silje Torp Færavåg på rollelista. Serien skal vises over ti episoder på TV 2.

Med andre ord er dette en ganske betydelig produksjon, der opptakene i sin helhet gjøres med Canon speilreflekskameraer. Nærmere bestemt to Canon EOS-1D Mark IV. Dette er første gang en full TV-serie spilles inn på denne måten i Norge, kanskje også i verden.

Nye spilleregler

For kort tid siden ville dette framstått ganske absurd. Men da Canon EOS 5D Mark II ble lansert før jul 2008 kunne den oppsiktsvekkende nok levere levende bilder i full HD med fantastisk bildekvalitet. Siden har Canon kommet med 7D, 1D Mark IV, 500D og 550D, mens Nikon har levert flere kameraer med 720p-video. Spillereglene er i ferd med å forandres.

På settet til “Dag” har jeg snakket med produsent og sjefsfotograf Pål Bugge Haagenrud, B-kameraoperatør Håvar Karlsen og B-fotograf/ focus puller Anders Leegaard. De er alle imponerte over de nye mulighetene, ikke minst den spesielle looken og mulighetene med annen optikk og fokusdybde. Etter over 50 dagers innspilling har kameraene fungert helt feilfritt, noe som ikke alltid har vært tilfelle med andre systemer.

For produksjonsselskapet er også økonomi en viktig faktor. Canon speilreflekskameraer er mye billigere enn for eksempel et RED-system, ikke minst når det gjelder optikken. Normalt koster det gjerne flere hundre tusen kroner for standard filmoptikk.

Utfordringer

Men det er også en god del utfordringer, ettersom 1D Mark IV er laget som et stillbildekamera. Filmteamet bruker en rekke eksterne hjelpemidler for at systemet skal fungere på et filmsett.

Den erfarne B-fotografen Anders Leegard fungerer som focus puller på “Dag”, og brukte litt tid på å venne seg til den nye måten å fokusere på. Et eksternt fokussystem gjør det lettere å følgefokusere. HDMI-signalet fra live view blir konvertert til SDI, som sendes til eksterne skjermer for både fotograf og det øvrige teamet for sjekk av fokus og andre detaljer.

Lyden blir i sin helhet spilt inn separat, som på andre produksjoner. Egne stativoppsett, matte box og mye gaffatape får dette til å bli et fullverdig produksjonsverktøy. Men optikken, kameraet og CF-kortet er fortsatt det samme som brukes til vanlige stillbilder.

B-kameraoperatør Håvar Karlsen har jobbet mye med 5D Mark II det siste året, og fungerer som teknisk rådgiver for det øvrige temaet. Målet har vært at valget av speilrefleks til opptakene ikke skulle påvirke den øvrige produksjonen, noe det heller ikke har gjort i nevneverdig grad. Alle systemene har fungert stabilt og over all forventning, kan de fortelle.

Både 5D Mark II og 1D Mark IV var aktuelle kameraer å bruke i produksjonen, men valget falt til slutt på 1D Mark IV. Dette skyldes blant annet muligheten til HDMI-utgang og at det tross alt er nyest og mest solid av Canon-utvalget.

Utstyr

Dette er noe av utstyret som har blitt brukt:
2x Canon EOS-1D Mark IV
2x Blackmagic HDMI-SDI converter
2x Marshall LCD70P 3G SDI
2x Redrock Cinema Bundle
1x Scorpio Remote Focus fra moviebird.no
1x Panasonic LH171 17» monitor
1x tvlogic LVM171 17» monitor
2x Panasonic AG-HMR10 opptakere
1x Fader ND
Severalx B&W ND filter
Sandisk CF-kort
Globalmediapro vlock batterier

Canon L-optikk:
14 mm f/2.8
24 mm f/1.4 (2 stk)
35 mm f/1.4
50mm f/1.2
85 mm f/1.2 (2 stk)
200mm f/2.0
16-35 mm f/2.8
24-105 mm f/4
70-200 mm f/2.8

NRKbeta har akkurat blogget om tre utfordringer med speilrefleksvideo – Fokus, tidsbegrensning og lyd. I et fullverdig produksjonsmiljø som dette blir alle utfordringene effektivt løst. Fokus er som nevnt en reell utfordring som blir løst med egne hjelpemidler og litt trening. Faktisk også en helt egen fokusmann! Tidsbegrensniningen har ingen praktisk betydning, ettersom hvert enkeltopptak er kortere enn 12 minutter. Lyden blir tatt opp med egen lydmann, uavhengig av kameraets lydsystem.

Teamet har altså isolert speilreflekskameraets mest unike egenskap – bildekvaliteten – og overvunnet alle øvrige utfordringer med egnede hjelpemidler.

Aliasing

Bildekvaliteten blir likevel ikke perfekt helt uten videre. Det er spesielt viktig at ikke skyggepartiene blir for mørke, slik at man risikerer støy i etterbehandlinga. Eksponeringsnivået blir fulgt nøye under opptak. Videre er det fare for en moire-effekt under visse forhold, fordi bildene blir nedskalert fra en 16 megapiksel bildebrikke til 2 megapiksler HD-video under opptak. Dette gir såkalte aliasing-effekter, som moire. I et normalt videosystem kunne man unngått dette ved å bruke et tilpasset anti-aliasingfilter, men fordi bildebrikken skal fungere optimalt for stillbilder med langt høyere oppløsning vil ikke dette ha effekt på lavere oppløst video.

Aliasing er et komplisert tema, denne artikkelen på DVXuser forklarer mye av problemstillingene. Løsningen er på sett å vis å gjøre bildene mindre skarpe der det er fare for å oppstå moire, enten ved å sette det helt ut av fokus eller delvis – slik et anti-aliasingfilter vil gjøre. Her antar jeg det vil komme nye løsninger og rutiner i tida framover.

Tilbake på “Dag”-settet virker filmfolket gjennomgående godt fornøyde med den valgte løsningen, tross utfordringene underveis. De kan også fortelle at det har vært en jevn strøm av nysgjerrige bransjefolk innom i løpet av ukene innspillingen har pågått, alle ønsker å vite hvordan dette funker.

Du kan se flere bilder og erfaringer på bloggen til Håvar Karlsen.

TV-serien “Dag” skal etter planen vises på TV 2 denne høsten. Regi er av Øystein Karlsen, som også står for manus sammen med Christopher Schau.

OPPTAK: Serien består av ti episoder som spilles inn gjennom 60 opptaksdager denne våren.

PÅ PLASS: B-kameraoperatør og teknisk rådgiver Håvar Karlsen.

OPPSETTET: Både A- og B-kamera består av Canon EOS-1D Mark IV speilrefleks med tilleggsutstyr, blant annet fokushjelp og skjermsystem. Hovedkameraet i forgrunnen er her utstyrt med Canon 24mm f/1.4L, B-kameraet har en Canon 200mm 2.0L.

GAFFA: Det blir noen provisoriske løsninger når speilreflekskameraer skal tilpasses en filminnspilling. Her fester B-kameramann Anders Leegaard et ND-filter mellom solblender og objektivet, en Canon 200mm f/2.0.

Da Canon lanserte EOS-1D med fire megapiksler og 8 bilder/sek i 2001 var det en revolusjon for digital fotografi. Kompromissene i forhold til film var i ferd med å forsvinne, og man hadde et fullgodt pressekamera. En rutinert pressefotograf sa til meg at dette bortimot var det perfekte kamera.

Selv kjøpte jeg både EOS-1D og etterfølgerne Mark II og Mark III (som jeg fortsatt har). Nå kommer 1D Mark IV, og jeg har fått leke litt med en førproduksjonmodell fra Canon.

Se alle 1D-modellene sammenlignet.

Jeg sier leke, for kjipingene hadde limt igjen kortuka slik at jeg ikke fikk tatt med meg bilder som kunne studeres nærmere. Mine betrakninger rundt bildekvalitet blir derfor basert på det jeg kunne se på skjerm, sammenlignet med 5D Mark II og en god porsjon magefølelse. Det spennende her er ytelsen på høy ISO, i det øvrige kan man rett og slett forvente suveren bildekvalitet.

Canon passerer nå 100 000 ISO-grensa sammen med Nikon D3s. Spørsmålet er om det kan brukes til noe?

I praksis har Mark IV et standard ISO-område på 100-12800 ISO, som kan utvides ned til 50 og opp til det som kalles H1, H2 og H3. Dette er betegnelser for ukalibrerte ISO-verdier tilsvarende 25600, 51200 og 102400 ISO.

Faktum er at jeg på samtlige H-innstillinger ser synlig støy på 3″-skjermbildet bak, selv uten å zoome inn. På H3 er det nærmest en tåke av støy, en slags “Loch Ness-mode”. Men man ser hva motivet skal forestille, og vi kan regne med at mye kan tas vekk i etterbehandling. Dette er uansett ikke ment for normal bruk.

Det mest interessante mener jeg er ISO-området mellom 1600 og 6400 ISO, stadig aktuelt til all slags reportasje i dunkel belysning. Her sier magefølelsen at Mark IV kan ha en fordel i forhold til EOS 5D Mark II, men noen revolusjon er det ikke. Her må det igjen understrekes at jeg kun har prøvd denne førproduksjonsmodellen, og ikke har studert bildene på en stor skjerm. Det er kun en kvalifisert mage som føler seg fram. En kan uansett forvente en markant forskjell fra 1D Mark III, som jeg antar mange bytter fra.

Video

Mark IV har selvsagt fått videofunksjon, og her har de hørt mye på tilbakemeldingene etter lanseringa av 5D Mark II for et år siden. Jeg har skrevet mer om dette i min første post om Mark IV.

Det interessante er at Canon ikke har en eneste knapp på kamerahuset som er dedikert til video. Kamerahuset er prikk likt forgjengeren, med unntak av tre små hull som avslører en liten mikrofon under 1D-logoen. Derfor tok det faktisk en stund før jeg fant ut hvordan man filmer med Mark IV.

Først må man gå et stykke inn i menyene og sjekke at video-støtte er slått på, deretter klikke SET-knappen for å få Live View og til slutt FEL-knappen til venstre for utløserknappen for å starte opptaket. Ikke helt logisk kanskje, men man oppnår vel at konservative fotografer slipper å forholde seg til noe som helst nytt på dette kameraet.

Nå skal det sies at en kan tilpasse dette så ting går litt raskere. Videostøtte kan ligge der som standard, og FEL-knappen kan programmeres til å starte Live View og opptak samtidig. Dermed vil det være mulig å bytte raskt mellom stillbilder og video.

Fortsatt er det en ganske lang blackout-tid når man tar stillbilder eller hurtigfokuserer i Live View, fordi speilet må senkes for hver gang. Men det går raskere enn på 5D Mark II. Den kontrastbaserte fokusen ser ikke ut til å ha blitt markant forbedret.

I gjennomgangen av filmopptakene finner jeg en kjapp funksjon for å redigere filmopptak. Den er så enkel at man kan klippe vekk begynnelse og slutt der man måtte ønske, deretter erstatte fila eller lagre en ny. Det kan bidra til en mer effektiv arbeidflyt og dessuten frigi plass på minnekortene.

Mark IV har ikke innebygd vater som på 7D, som jeg synes er synd. Denne funksjonen har allerede Nikon hatt i D3 en stund. Her kommer et gratis tips til neste kamera: Legg inn vater-verdier i EXIF, slik at en senere kan rette opp horisontene enkelt via programvare i etterkant.

Nytt i Mark IV er også utvidede muligheter til å skrive inn opphavsrettsinformasjon. Dette kan tenkes å bidra til raskere arbeidsflyt, ettersom en da slipper å skrive inn dette senere i prosessen. Det kan også brukes for å identifisere kameraet enklere i arbeidsflyten.

1,3x-crop

Igjen har Canon holdt seg til en bildebrikke med 1,3x utsnitt i forhold til fullformatet, som på alle 1D-kameraene (foruten s-versjonene). Meningene er delte om hvorvidt dette er hensiktsmessig, selv er jeg veldig glad i fullformatet og ville foretrukket det til alle formål.

Nå er det ganske opplagt at Canon vil kjøre sitt gamle løp og lansere en EOS-1Ds Mark IV til neste år. Prikk likt, med fullformatbrikke i området rundt 30 megapiksler, færre bilder i sekundet og mye dyrere.

Med unntak av fullformatet tar egentlig Mark IV det beste fra både forgjengeren Mark III og 5D Mark II. To knallgode kameraer i ett, altså (jeg har begge).

Jeg skal ikke gi noen direkte kjøpsråd basert på dette, men regner med at dette vil være en opplagt oppgradering fra 1D Mark III. Man får video, bedre skjerm, bedre ISO-ytelse og det vi må regne med er en forbedret autofokus. Basert på erfaringene med Mark III kan det likevel være fornuftig å få med seg de første testene før man tar en avgjørelse.

En 5D Mark II-eier vil kunne få mye av den samme bildekvaliteten i et raskt og solid kamerahus som også egner seg til sport og raske hendelser. Men vil miste fullformatet og den hendige størrelsen.

Les mer om Canon EOS-1D Mark IV

Ikke helt uventet kom det i dag en etterfølger for Canon EOS-1D Mark III, med det heller ikke veldig overraskende navnet Canon EOS-1D Mark IV. Spenningen lå i hva som er nytt.

Og dette er høydepunktene:

• Sensoren er APC-H (1,3 crop) på 16,1 megapiksel, 10 bilder/sek. (Mark III: 10 megapiksel)
• Standard ISO-område er 100-12500 ISO, kan utvides til hele 102400 ISO (Mark III: 6400 ISO)
• Video kan stilles inn manuelt og med 1080p/24/25/30, 720p/50/60 + 640×480/50/60. (Mark III uten video, 5DII og 7D har færre valg)
• Forbedret AF-system (Mark III fikk mye kritikk på dette området)

Ellers er det lite nytt.

Canon EOS-1D Mark IV overrasker altså lite med sine tekniske spesifikasjoner, dette er å regne som et skritt videre i evolusjonen. Kameraet har plukket opp de fleste nye forbedringene fra øvrige modeller siste par år og for egen del lagt på det vi må regne med er forbedret ISO og AF-hastighet.

Det høres kanskje kjedelig ut, men tross alt er dette kanskje verdens beste reportasjekamera. Konkurrentene vil være Nikon D3s og Canons egen 5D Mark II, sistnevnte avhengig av bruksområde.

Videofunksjonen begynner å komme skikkelig på stell, med store manuelle muligheter. Mangler 720p/24/25, som kanskje ville vært mest anvendelig for mange. For min del har jeg begynt å bli komfortabel med å ta opp i 1080p uansett, det forsinker ikke arbeidsflyten nevneverdig lenger. Fortsatt meldes det ikke om en autofokus som er særlig praktisk anvendelig under videoopptak.

Fordeler i forhold til 5D Mark II er først og fremst hastighet og byggekvalitet. 1D-serien er laget for å tåle en uværsdag, noe proffer vil sette pris på. Jeg tror likevel mange vil beholde 5D Mark II en stund til, på grunn av fullformatet, størrelsen og prisen. 1D Mark IV vil uansett bli det nye sportskameraet.

Når det gjelder ytelse i lite lys virker 102 400 ISO svært imponerende, det er for øvrig en nøyaktig match av hva Nikon presenterte med D3s for få dager siden. Igjen er det mest interessante hva som er øverste anvendelige ISO-ytelse. Dersom 6400 ISO kan brukes til hverdags vil mange være svært fornøyde. Her skal det bli spennende å se de første testene!

Det lanseres en ny trådløsenhet WFT-E2 II, men bare med små endringer i forhold til forgjengeren. Ved hjelp av en såkalt WFT-server og en browser er det mulig å kontrollere kameraet fra en laptop eller iPhone/smartphone, som virker interessant til enkelte formål. Men kanskje ikke helt anvendelig i fotojournalistisk sammenheng.

Her må jeg gjenta meg selv litt: Det overrasker meg at ikke kameraprodusentene kan lage bedre systemer for å sende bilder fra felt. Det er hva fotojournalister gjør hver eneste dag! Men det finnes en del muligheter ved systemet, som jeg skal komme tilbake til når jeg har fått prøvd dette selv.

Jeg hadde klart også forventet at det nå skulle være GPS innebygget i kamerahuset, for geotagging av bildene.

Foreløpig konklusjon får bli at dette virker som et bunnsolid proffkamera, uten store overraskelser. Den generelle ytelsen virker meget lovende. Er skuffet over mangelen på sendemuligheter, gps og flere hjelpemidler for rask arbeidsflyt.

Dette sier andre:
Rob Galbraith: Canon announces 16.06 million image pixel EOS-1D Mark IV
Kamerabild.se: Vi har provad Canon EOS-1D Mark IV
Canon: Testbilder/video av Canon EOS-1D Mark IV
Introvideo om Canon EOS-1D Mark IV – bildekvalitet
Introvideo om Canon EOS-1D Mark IV – AF
Canon USA om 1D Mark IV (mangelfull)
PDN om EOS-1D Mark IV
Ny video av Vincent Laforet
Imaging Resource om Canon EOS-1D Mark IV
Canon Norge om 1D Mark IV
Canon EOS-1D Mark IV til salgs hos Amazon til $4999

Hva synes du om nye Canon EOS-1D Mark IV?

Selv hadde jeg inntil de siste ukenes rykter forventet en 60D, som en oppfølger til 50D med video og enkle oppdateringer. Grunnen til at Canon tok det litt lenger heter nok Nikon D300s – et raskt, rimelig og solid speilreflekskamera med videofunksjon.

7D ser nå ut til å matche dette punkt for punkt:

- 18 megapiksel APS-C bildesensor (1,6 crop)
- Forbedret AF, 8 bilder/sek
- Forbedret videostøtte, 1080p, 720p, framerate 24/25/30/50/60
- Værbeskyttelse
- Trådløs styring av ekstern blitz
- Nye trådløsmuligheter med ny wifi-enhet (kommer før jul)

Canon EOS 7D er allerede grundig omtalt:
Rob Galbraith
Dpreview.com
Imaging Resource
Akam
Beskrivelse fra Canon USA
Canon USA om AF

Bildeprøver:
Canon Japan
Imaging Resource (stills)
Imaging Resource (video)

Hva som er kult med 7D:
- Canon ser ut til å ha laget en knallsterk kombinasjon av bildekvalitet, byggekvalitet, hastighet og funksjoner
- Nå kan også entusiastene ha råd til en knallgod videospeilrefleks
- Nye trådløsfunksjoner åpner for spennende rutiner og muligheter

Hva 7D ikke vil være:
- Like bra som fullformatkameraet 5D Mark II med tanke på bildekvalitet og ytelse på høy ISO
- Like bra som 1D/1Ds med tanke på byggekvalitet og driftsikkerhet
- Like bra som proffe videokameraer med tanke på funksjoner og håndterbarhet

Men for 14900 kr kommer man faktisk ganske nært på alle områder.

Jeg synes fortsatt Canon er håpløst treig til å utvikle gode trådløs/sendefunksjoner. I 2009 burde det være mulig å forvente innebygget GPS-mottaker, WiFi-sender og Blåtann. Kanskje til og med kortplass for 3G. For proffe brukere er arbeidsflyten etter fotograferingen minst halve jobben, det burde Canon og andre kameraprodusenter ta konsekvensen av.

De fleste ville nok satt større pris på feks 12 megapiksler i bytte mot bedre ytelse på høy ISO. Men det er antakelig vanskeligere å selge.

Videre er det åpenbart at Canon må jobbe hardere for å få til en brukbar autofokusmulighet for video.

Men det burde være håp: Nå er det to og et halvt år siden Canon lanserte 1D Mark III, uten at det har kommet noen oppfølger. Selv om mange vil si at kameraet ble banket av Nikon D3 bare kort tid etter lansering.

Neste proff-Canon bør derfor ha vesentlige oppgraderinger. Det blir spennende å se hva som kommer!

For de som ventet på Canon EOS 60D, er det nå bare å bestille en 7D. Dette var mer enn ventet fra Canon.