Førsteinntrykk av Canon EOS-1D Mark IV

Posted on: October 22nd, 2009 by Eirik Helland Urke 2 Comments

Jeg har lekt med Canons nyeste proff.

Da Canon lanserte EOS-1D med fire megapiksler og 8 bilder/sek i 2001 var det en revolusjon for digital fotografi. Kompromissene i forhold til film var i ferd med å forsvinne, og man hadde et fullgodt pressekamera. En rutinert pressefotograf sa til meg at dette bortimot var det perfekte kamera.

Selv kjøpte jeg både EOS-1D og etterfølgerne Mark II og Mark III (som jeg fortsatt har). Nå kommer 1D Mark IV, og jeg har fått leke litt med en førproduksjonmodell fra Canon.

Jeg sier leke, for kjipingene hadde limt igjen kortuka slik at jeg ikke fikk tatt med meg bilder som kunne studeres nærmere. Mine betrakninger rundt bildekvalitet blir derfor basert på det etoro jeg kunne se på skjerm, sammenlignet med 5D Mark II og en god porsjon magefølelse. Det spennende her er ytelsen på høy ISO, i det øvrige kan man rett og slett forvente suveren bildekvalitet.

Canon passerer nå 100 000 ISO-grensa sammen med Nikon D3s. Spørsmålet er om det kan brukes til noe?

I praksis har Mark IV et standard ISO-område på 100-12800 ISO, som kan utvides ned til 50 og opp til det som kalles H1, H2 og H3. Dette er betegnelser for ukalibrerte ISO-verdier tilsvarende 25600, 51200 og 102400 ISO.

Faktum er at jeg på samtlige H-innstillinger ser synlig støy på 3"-skjermbildet bak, selv uten å zoome inn. På H3 er det nærmest en tåke av støy, en slags "Loch Ness-mode". Men man ser hva motivet skal forestille, og vi kan regne med at mye kan tas vekk i etterbehandling. Dette er uansett ikke ment for normal bruk.

Det mest interessante mener jeg er ISO-området mellom 1600 og 6400 ISO, stadig aktuelt til all slags reportasje i dunkel belysning. Her sier magefølelsen at Mark IV kan ha en fordel i forhold til EOS 5D Mark II, men noen revolusjon er det ikke. Her må det igjen understrekes at jeg kun har prøvd denne førproduksjonsmodellen, og ikke har studert bildene på en stor skjerm. Det er kun en kvalifisert mage som føler seg fram. En kan uansett forvente en markant forskjell fra 1D Mark III, som jeg antar mange bytter fra.

Video

Mark IV har selvsagt fått videofunksjon, og her har de hørt mye på tilbakemeldingene etter lanseringa av 5D Mark II for et år siden. Jeg har skrevet mer om dette i min

Det interessante er at Canon ikke har en eneste knapp på kamerahuset som er dedikert til video. Kamerahuset er prikk likt forgjengeren, med unntak av tre små hull som avslører en liten mikrofon under 1D-logoen. Derfor tok det faktisk en stund før jeg fant ut hvordan man filmer med Mark IV.

Først må man gå et stykke inn i menyene og sjekke at video-støtte er slått på, deretter klikke SET-knappen for å få Live View og til slutt FEL-knappen til venstre for utløserknappen for å starte opptaket. Ikke helt logisk kanskje, men man oppnår vel at konservative fotografer slipper å forholde seg til noe som helst nytt på dette kameraet.

Nå skal det sies at en kan tilpasse dette så ting går litt raskere. Videostøtte kan ligge der som standard, og FEL-knappen kan programmeres til å starte Live View og opptak samtidig. Dermed vil det være mulig å bytte raskt mellom stillbilder og video.

Fortsatt er det en ganske lang blackout-tid når man tar stillbilder eller hurtigfokuserer i Live View, fordi speilet må senkes for hver gang. Men det går raskere enn på 5D Mark II. Den kontrastbaserte fokusen ser ikke ut til å ha blitt markant forbedret.

I gjennomgangen av filmopptakene finner jeg en kjapp funksjon for å redigere filmopptak. Den er så enkel at man kan klippe vekk begynnelse og slutt der man måtte ønske, deretter erstatte fila eller lagre en ny. Det kan bidra til en mer effektiv arbeidflyt og dessuten frigi plass på minnekortene.

Mark IV har ikke innebygd vater som på 7D, som jeg synes er synd. Denne funksjonen har allerede Nikon hatt i D3 en stund. Her kommer et gratis tips til neste kamera: Legg inn vater-verdier i EXIF, slik at en senere kan rette opp horisontene enkelt via programvare i etterkant.

Nytt i Mark IV er også utvidede muligheter til å skrive inn opphavsrettsinformasjon. Dette kan tenkes å bidra til raskere arbeidsflyt, ettersom en da slipper å skrive inn dette senere i prosessen. Det kan også brukes for å identifisere kameraet enklere i arbeidsflyten.

1,3x-crop

Igjen har Canon holdt seg til en bildebrikke med 1,3x utsnitt i forhold til fullformatet, som på alle 1D-kameraene (foruten s-versjonene). Meningene er delte om hvorvidt dette er hensiktsmessig, selv er jeg veldig glad i fullformatet og ville foretrukket det til alle formål.

Nå er det ganske opplagt at Canon vil kjøre sitt gamle løp og lansere en EOS-1Ds Mark IV til neste år. Prikk likt, med fullformatbrikke i området rundt 30 megapiksler, færre bilder i sekundet og mye dyrere.

Med unntak av fullformatet tar egentlig Mark IV det beste fra både forgjengeren Mark III og 5D Mark II. To knallgode kameraer i ett, altså (jeg har begge).

Jeg skal ikke gi noen direkte kjøpsråd basert på dette, men regner med at dette vil være en opplagt oppgradering fra 1D Mark III. Man får video, bedre skjerm, bedre ISO-ytelse og det vi må regne med er en forbedret autofokus. Basert på erfaringene med Mark III kan det likevel være fornuftig å få med seg de første testene før man tar en avgjørelse.

En 5D Mark II-eier vil kunne få mye av den samme bildekvaliteten i et raskt og solid kamerahus som også egner seg til sport og raske hendelser. Men vil miste fullformatet og den hendige størrelsen.

2 Responses

  1. Andreas Diederich

    22/10/2009

    En meget god artikkel! Liker godt tipset ditt om vaterverier i EXIF, dette hadde vært veldig hendig i etterbehandlingen av bilder (som du selv nevner).

    Reply
  2. Jan Erik

    22/10/2009

    Takk for en flott betrakning. Det er gøy å drømme litt over hva som er mulig med kamerafunksjoner og bildebahandling. Hva tror du kommer i fremtiden?

    Reply

Leave a Reply to Andreas Diederich