VG lager den første helstøpte brettavisen i Norge. Dette er mine førsteinntrykk.
I natt kom den første utgaven av , brettavisa som i første omgang kun er tilgjengelig på iPad. Fordi det er “det mest brukervennlige produktet og i stor grad det publikum vil ha”, ifølge administrerende direktør Tor Jacobsen i VG Mobil. I to måneder har det som sies å være verdens første brettredaksjon (hva med Project?) jobbet med å få ferdig VG+, sammen med som har stått for den tekniske utviklingen. Selv har jeg på denne lanseringen.
Først: Gratulerer! Det er sprekt av VG å satse hardt på et ukjent marked. Om det er smart vil tiden vise, men at noen satser gir muligheter for hele bransjen.
VG+ har valgt å legge seg nært papiravisa i uttrykk, for å distansere seg fra den ordinære nettutgaven. Dette skal være en tilbakelent leseropplevelse, som det heter. Samtidig skal det ikke ligne for mye på papirproduktet heller, det skal være større dynamikk og interaktive elementer.
– Dette er fremtidens VG, sier plussjef Jacobsen.
Jeg brukte en times tid på denne framtiden i morges, lastet ned appen og begynte å bla. Dette er mine førsteinntrykk:
Oppstart og navigasjon
Det første minuttet var kaotisk. Jeg skjønte lite av hvor jeg var eller hvor jeg skulle, men etter hvert fikk jeg oversikt over innholdsfortegnelse og navigasjonselementene. Det viser seg at logoen gir oversikt over alle seksjonene (unntatt forside og innholdsfortegnelse), mens hjem-knappen går til innholdsfortegnelsen (og ikke forsiden, 影梭 som jeg hadde forventet). En horisontal, skrollbar navigasjonsbar åpenbarer seg hvis man tafser på den lille pila nederst på sida. Første gang jeg klikket på info-ikonet kom det en blank side, men nå ved restart finner jeg hjelpen jeg kunne trengt i begynnelsen. Kanskje man burde spandert en av de første sidene på denne informasjonen?
Konklusjon: Litt kaotisk og uoversiktlig, men blir bedre etter litt bruk.
Innhold
Stoffet føles som papir, i den forstand at det er fokusert på ikke-oppdaterte nyheter slik vi er vant med fra papiravisa. Jeg vet ikke hvor mye av stoffet fra papiravisa som er med, men mengden føles som en slags mini-avis. Det er 36 “sider” i førsteutgaven. Et par av sakene handler om lanseringen av VG+, og det er gjort plass til en “spalte” som heter “Mine iPad-favoritter”. Innholdet er ellers delt inn i velkjente seksjoner, som Sport og Rampelys.
Konklusjon: Et godt og velkjent papirutvalg. Jeg savner tegneserier, quiz, TV-guide og annen underholdning. Det kommer kanskje i kveldsutgaven?
Interaktivitet
I spalten “Mine iPad-favoritter” forteller i dag Kristin Skogen Lund om sine favoritt-apps. God idé! Vi oppfordres til å sende inn våre forslag på e-post, men e-postadressen er ikke trykkbar! Teksten kan ikke engang kopieres for å limes inn i et mailprogram. Man skal altså memorere eller skrive opp e-postadressen, og så gå ut av appen og velge et e-postprogram, åpne dette og så sende tilbakemeldingen. Det er heller ikke mulig å trykke på noen av appene, man må igjen notere navnene i bakhodet eller andre steder før man må skifte app og søke opp disse tingene. Her har det tydelig vært papirhoder i sving, dette funker dårlig på brett.
Det synes å være et bevisst valg at man ikke skal gi noen mulighet til å linke ut eller på annen måte gi ekstern informasjon til leseren. Dermed er det heller ikke mulig å dele artikler, kommentere dem, linke til dem, linke til kilder, kontakte reporter etc. Det skal heller ikke være mulig å gjøre noe særlig aktivt, som å stemme på et spørsmål eller ta en quiz.
Man kan argumentere med at det gir en rolig leseropplevelse å fjerne interaktivitet, og at det distanserer brettavis fra nettavis. Men man mister altså mye på veien.
Konklusjon: Jeg liker en rolig leseropplevelse, men tror VG kan få til dette uten å droppe interaktiviteten.
Multimedia
Multimedia i VG+ innebærer stort sett at det er lagt inn videoer i noen av sakene. Det er lekkert implementert, og funker bra. Snedig løsning når man på filmanmeldelsene kan bla seg fra film til film. Man kan også se (nesten) alle videoene på ett brett ved å forminske dem til ikoner. Det er faktisk også mulig å spille dem av slik, i frimerkestørrelse! Usikker på nytteverdien av akkurat det.
Hvis vi kaller bildeserier multimedia, så må jeg si at det også ser bra ut. Enkelt og funksjonelt, med fullskjermfunksjon. En brettavis er godt egnet til å vise bilder, dette har VG+ forstått og tatt tak i.
Savner at multimediauttrykket tas videre, med feks kombinasjoner av tekst, lyd, bilde og video. Og mer interaktive elementer som 360-bilder, zoom, objektfoto etc.
Bra at VGTV får sistesida med sin “Side by side”-snutt. Tenker de har mye mer å bidra med for brettavisa framover.
Konklusjon: Foreløpig svært enkel multimedia, men godt utført.
Annonser
En brettavis gir helt nye muligheter for interaktivitet og visuelt uttrykk. I den første utgaven finner vi tre annonsører:
BMW:
Viser fram sin nye BMW X3. Bildet i seg selv har ingen interaktivitet (hadde forventet objektfoto, dvs “snurrbar” bil), men man kan klikke på plusstegn rundt bilen for å få mer informasjon. Også interne linker til mer informasjon og bilder/video. Ser lekkert ut, og spesielt bildeserien er bra løst. Flott at forhandlerlista bruker posisjonering for å finne nærmeste forhandler! Men klikker jeg på en e-postadresse låser hele annonsen seg.
Nordea:
Har laget et bilde av ledelsen, som forandrer seg når man snur iPaden. Klikker man på en prikk under hver person får vi se hva de heter. De holder hver sin iPad i hånda og ser veldig glade ut.
Coop:
Har laget en liste med matoppskrifter med coverflow-funksjonalitet. Det funker ikke umiddelbart, man må først klikke for å komme til en ny og identisk side. Så kan man bla, og klikke for å se oppskriften på baksiden. Ser OK ut, men går ganske treigt.
Hver annonsør har to identiske annonser hver gjennom utgaven. En litt pussig løsning, jeg ble sittende og lete etter ny informasjon uten hell. De kunne nok gjerne spandert noe forskjellig uttrykk når de først får to plasser hver. I det minste spandert noen flere oppskrifter, en ny bil eller lignende.
Faktisk synes jeg også annonsørene kunne fått plass i hovedinnholdsfortegnelsen under egen fane. Det spennende med dette formatet er at annonser nå er godt innhold som noe annet, det er spennende å utforske. Derfor kan det godt gjøres enda mer tilgjengelig, både av hensyn til lesere og annonsører. Annonsene er for øvrig med i den horisontale scrollbaren nederst.
Leseropplevelse
Jeg opplever lesingen som mindre flyktig enn på VG.no. Jeg bruker mer tid – litt fordi det er nytt, men også fordi det er mye og grundig innhold. Navigeringen kan bli mer smidig, men dette kommer seg nok både med egen vanebygging og forbedringer etter hvert. En god opplevelse!
Minus for spaltene i økonomiseksjonen, det er forvirrende og skaper flyktighet. Synes også det er svært uvant å ikke kunne scrolle tekst nedover, man må velge side for side. Tar nok litt tid å bli vant med dette. Wired og andre har samme løsning, men har da unikt design for hver side. Her er det snakk om ren tekst. I nettbøker føles det mer naturlig, ettersom man da blar horisontalt.
Offline
VG+ fungerer ikke offline, og er dermed noe mindre egnet til å ta med seg på farten. Ikke alle iPader har 3G, og ikke alle steder har dekning. Det skal heller ikke være mulig å få opp tidligere utgaver. Disse tingene må vi forvente kommer etter hvert.
Konklusjon
En del småting å plukke på, men det må man også forvente. Dette var en god opplevelse og en spennende start! Jeg regner med å betale for dette produktet hvis det følger en forventet utvikling framover.
Jeg er fortsatt usikker på om dette er framtidens format, dog. En slik app er et langt skritt tilbake i forhold til interaktivitet, åpenhet, deling, linking og andre fine nettverdier. Men kan kanskje fungere i samspill med åpne nettutgaver? Som leser tror jeg de to medieformatene fortsatt kan lære mye mer av hverandre, og ser med spenning på hvordan dette utvikler seg videre.
Og neste ut er Aftenposten.
Leave a Reply