Slik gikk Cupfinalestuntet

Nyttige erfaringer om bildesending og ekstrem optikk.

Som dro jeg søndag til Cupfinalen med et gigantisk teleobjektiv og en plan:

• Teste Sigma 200-500mm/2.8, et ekstremobjektiv på 16 kg.
• Teste semi-live bildeflyt under hektiske produksjonsforhold
• Blogge om erfaringene

Objektivet fikk jeg låne av Thomas Reisæther på , som selv er fotograf og stilte opp som medhjelper underveis.

Vi plasserte Sigmaen på mitt , med for best mulig bevegelighet. Dette ble satt opp på fototribunen på Ullevål Stadion, litt i høyden ved siden av det ene målet.

Derfra kunne jeg dekke hele banen med ett kamera/objektiv.

Jeg hadde med Canon 7D, men bestemte på stedet at det var best å bruke 1D Mark III som kamera til dette forsøket. Det hadde vært mulig å bytte underveis, men på grunn av sendeproblemer ville jeg holde antall feilkilder til et minimum. Dette kommer jeg tilbake til.

Det gikk overraskende greit å håndtere 26 kilo kamerautstyr, stativet sto fjellstøtt og kombinasjonen videohode og zoom gjorde at jeg hadde full kontroll på hele banen. Moro!

Zoomen er motorisert, med en viss forsinkelse. Derfor viste det seg etter hvert mest praktisk å forholde seg til zoomen som man normalt forholder seg til raske kamerabytter under kampen: Når ballen er på motsatt banehalvdel zoomer jeg inn, på egen halvdel zoomer jeg ut. Altså ingen zooming mens jeg følger ballen. Foruten nevnte treghet viste det seg vanskelig å fokusere samtidig med zoominga.

Om autofokusen kan ellers sies at den ikke er spesielt rask, spesielt hvis fokus skifter direkte mellom store avstander. Gjennomgangen etterpå viser at unormalt mange bilder er ute av fokus. Det hjalp ikke at knappen som skifter mellom autofokus og manuell står rett ved 搬瓦工 zoom-ringen, slik at jeg i begynnelsen slo den av flere ganger uten å merke det. Kjøper du dette objektivet til 190 000 kroner bør du også spandere en stripe med gaffatape for å feste denne knappen. Men med autofokus påslått gikk det ofte greit å følgefokusere på en spiller.

Den optiske kvaliteten har jeg ikke veldig godt grunnlag for å vurdere etter denne runden, men for meg virket den være på høyde med god proffoptikk.

Konklusjonen etter et par timers intens bruk:
Dette er et ekstremt objektiv som er morsomt å bruke, og som kan gjøre det spesifikasjonene lover. Til akkurat fotball vil jeg nok fortsatt foretrekke to raske kamerakombinasjoner (typisk Canon 1D-serie + 70-200 og 400mm) i stedet for denne litt treige kanonen. Kanskje er etterretning og paparazzi mer egnede bruksområder, med sin ekstreme kombinasjon av tele, lysstyrke og zoom. Vekta gjør den til en litt slitsom turkamerat for naturfotografer.

Så til dagens andre forsøk: Semi-live bildeflyt.

Oppsettet besto av følgende:
Sliten Dell PDA x51v
Pretoc USB host adapter
Nokia N95
Pocket Phojo 6.0 software
USB-kabel
Canon 1D Mark III, Sigma 200-500mm/2.8, stativ

Kameraet var koblet direkte til PDA med en USB-kabel.

Planlagt arbeidsflyt:

• Ta bilder
• Merke de beste bildene med protect-knappen underveis
• La systemet gjøre resten (skarpe, justere, tekste, nedskalere, sende, publisere)

Dette ble testet under ulike forhold i forkant av Cupfinalen. En utfordring var trådløsnettet på Ullevål Stadion, som ikke støtter operativsystemet PDA´en min bruker (winmo5). Telenor var hyggelige og da dette kom opp, og fikk avklart at Nokia N95 faktisk støtter Telenors trådløssone. Løsning: Logge inn på Telenors nett via N95, bruke blåtann for å koble til PDA, så USB fra PDA til kamera, som igjen ga tilgang til minnekortet og de taggede bildene.

En del mulige feilkilder, altså.

Testene i forkant gikk over all forventning, fra jeg trykket på utløseren på kamera klarte jeg å publisere et bilde på nett innen 25 sekunder. For sikkerhets skyld tok jeg en ekskusjon til Thon Hotel Opera for å teste oppsettet i en Telenor-sone, noe som fungerte uten feil. Til sammen tre kamerahus ble testet: Canon 7D, 5D Mark II og 1D Mark III.

Men det er forskjell på kontrollert test og faktisk produksjonsflyt, så dermed ble oppsettet prøvd på oppdrag to steder denne helga. Først på Skal vi danse i Nydalen, deretter Cupfinalen.

På Skal vi danse fungerte oppsettet helt fram til sendestart, men sluttet så på mystisk vis å fungere. Ettersom jeg ikke hadde tid til å kløne gikk jeg tilbake til .

Problemet ble oppklart etterpå: Kameraet hadde passert 9999 eksponeringer, og automagisk laget en ny mappe for de neste bildene. Dermed lette programvaren etter bildene på feil sted. Det samme problemet hadde jeg tidligere hatt ved bytte mellom ulike kameratyper (7D, 1D og 5D har alle forskjellige standardnavn på bildemappene). Løsningen er å lete på et høyere mappenivå (“camera”).

Under Cupfinalen fungerte alt helt strålende i begynnelsen. Jeg trykket og publiserte uten forsinkelser! Men straks etter kampstart begynte ting å gå galt. Kameraet mistet kontakt med PDA´en, PDA´en mistet kontakt med mobilen, som i sin tur mistet kontakt med Telenor-nettet. Skjermen på PDAen gikk også blank flere ganger.

Dermed måtte jeg også her gå over til standard arbeidsflyt under store deler av kampen. På den måten ble bilder levert og brukt i Dagbladet på nett og papir.

Selv om det var skuffende at den nye arbeidsflyten ikke besto stresstesten, sitter jeg igjen med svært mange nyttige erfaringer som skal tas med videre. Fordelen med slike tester i felt er at mange flere uventede situasjoner oppstår der enn på kontoret, slik at man lærer å forholde seg til dem.

Det svakeste leddet denne gangen var PDA´en, som rett og slett ikke klarte å henge med i svingene. Videre sitter jeg med en lang sjekkliste over ting som må tas hensyn til underveis.

Konklusjon: Jeg har funnet et system som fungerer suverent under kontrollerte forhold, men som krever gode rutiner og riktig hardware for å være stabilt i travle (normale) situasjoner. Dette må jobbes videre med. I mellomtiden gjelder normal, rask arbeidsflyt.

Igjen må jeg poengtere noe av det viktigste når man tester nye ting i en produksjonssituasjon: Ha alltid flere backup-planer hvis/når noe går galt!