Et langt blikk fra Tromsø inn i framtidens visningsteknologi.
Denne uka var jeg to dager på Universitetet i Tromsø for å utforske på en enorm visningsvegg, utviklet av forskningsgruppa “” ved Institutt for Informatikk. Det var en utrolig opplevelse.
Vi inviterte samtidig lokale journalister og bloggere, som har omtalt prosjektet:
(Nordlys)
(NRK)
(iTromso.no)
Visningsveggen består av 28 prosjektorer drevet av hver sin datamaskin, som til sammen gir et bilde på ca 22 megapiksler over en 230″ skjermflate. Skjermen styres av , målt av 13-16 kameraenheter som igjen styres av sju datamaskiner (Mac Mini). Informasjonen som presenteres blir tygget av et datamaskin-cluster på 32 maskiner.
Mye kraft!
Alt dette ble brukt for å vise fram mitt bilde på 13,3 gigapiksler av Tromsø. Visning rett fra web på en slik skjerm vil ta mange sekunder for hver minste bevegelse, mens man fra UiT-systemet zoomer inn på detaljene med et knips. Bokstavelig talt faktisk, for skjermen er også lydfølsom. To klapp eller knips for å zoome.
Etter noen minutters trening gikk det som en lek å bevege seg gjennom det gigantiske bildet. Stadig oppdaget jeg nye detaljer i byen, som jeg tross utallige timers jobbing foran egen skjerm ikke hadde sett før. Det er her litt av framtidsutsiktene dukker opp.
I dette enorme formatet kan du lettere se nye detaljer og sammenhenger. Enorme datamengder vist samtidig gir en helt annen oversikt. Det er også mulig for flere å jobbe samtidig på skjermen og samarbeide på ulike måter. Følelsen og virkningen er ikke ulik Bare at man slipper å bruke spesialhansker.
Av andre prosjekter jeg kikket på var en lokal variant av Google Earth, med kartdata fra NASA lagret lokalt på universitetet. Kloden ser ganske heftig ut i dette formatet!
Det er spennende å tenke seg hvordan denne type teknologi kan utvikle seg videre og gi nye bruksområder. Skjermen i Tromsø er ekstrem, men på et tidspunkt vil det samme være mulig på mindre 嘉盛外汇 plass og til langt lavere pris. Begrensningene knyttet til størrelse, kostnader, datamengder og regnekraft blir stadig mindre. Hvilke muligheter åpner seg da? Det er hva vi ser begynnelsen av i Tromsø.
Selv har jeg funnet masse inspirasjon sammen med gjengen i Tromsø, først og fremst professor Otto J. Anshus, Tor-Magne Stien Hagen (visualisering) og Daniel Stødle (interaksjon). Her ligger det spektakulære muligheter framover.
Hvordan ser du for deg at slik teknologi kan tas i bruk? I dag, om 5 år eller 50 år?
(Foto: Andrea Hegdahl Tiltnes, Bladet Nordlys)
Leave a Reply