iPad er med varierende grad av ironi kalt papiravisenes framtidshåp. Nå kommer den første store prøven for brettmediene, og jeg lurer på om bransjen er på rett vei.
Det tok ikke lang tid fra til mediebransjen ble smått forelsket i denne forvokste iPod´en. Grunnen er enkel: Nå er det mulig å selge et elektronisk produkt som ligner på papiravisene, til en pris som ligner den i Narvesen. Endelig!
Umiddelbart var det mulig å kjøpe til avisene, og i mai kom av sitt papirmagasin. Siden har de kommet med nye utgaver hver måned, som en lett utvidet multimedia-versjon av papirutgaven. Time magazine er igang med noe lignende på ukebasis, mens New York Times har en daglig oppdatert versjon. Det dukker nå opp jevnlig nye magasinvarianter i det internasjonale iPad-markedet. Etter hvert er det også kommet konkurrerende nettbrett, først og fremst basert på Android.
(MBL) har et på gang for å få norske papiraviser på brett, og fredag fikk vi som ikke har vært testbrukere se det første resultatet: . En sørgelig, nedskalert PDF-variant med tilgang til artiklene som ren tekst. Ingen tabeller, ingen linker, ingen multimedia, ingen oppdateringer, 二元期权 knapt bilder. Ikke engang magasinet D2, som mange vil mene egner seg aller best til iPad-publisering. Prisen: Kr 29, fire kroner mer enn papirvarianten. En god plassering på app-topplistene tyder på at mange kjøpte første utgave, spenningen ligger nå i om leserne er fornøyde og kjøper mer.
Og dette må være sagt: Jeg mener det er fornuftig å begynne der man kan, med PDF-utgaver. Men prisen må justeres, og man må raskt videre!
Derfor har jeg langt større forventninger til VG og Aftenposten, som om få uker kommer på banen med tilpassede utgaver fra egne redaksjoner.
Forskjellen fra VG/Aftenposten og MBL-prosjektet er først og fremst at de førstnevnte lager et selvstendig produkt, mens MBL bare selger konverterte utgaver av papiravisene. Det skal bli veldig spennende å se hvordan dette utvikler seg videre.
Brettmediet
Men hvordan bør et brettmedie egentlig være?
- Skal det ligne på papiraviser, ordinære nettaviser eller ha et helt eget uttrykk?
- Skal det være oppdatert, utgavebasert eller begge deler?
- Skal det være multimedia-elementer som video, VR eller animasjoner?
- Hva skal det koste?
Så langt ser mediene ut til å satse på brettversjoner av sine respektive papirutgaver, til en sammenlignbar pris. Hvorfor?
- Fordi det er enkelt og risikofritt.
- Fordi det er et produkt som ikke er tilgjengelig gratis andre steder.
- Fordi man ser for seg brettmedier som noe man konsumerer bakoverlent heller enn framoverlent (som de tradisjonelle nettmediene).
Mediene lukter betalingsvillighet, fordi vi betaler for både papirutgaver og mobilapps i dag. Da blir vel dette en killerkombo?
Etter 15 år med kommersielle nettmedier er vi altså tilbake til utgangspunktet: Vi skal betale penger for statiske aviser heller enn å få oppdatert, dynamisk og multimedialt innhold gratis. En idé som er lett å selge til mediehusene, mens leserne antakelig er mer skeptiske.
Inntekter
Det koster mye å lage god journalistikk, og det har vist seg vanskelig å skaffe tilstrekkelige inntekter på bare nettreklame. Mens papirinntektene synker jevnt foregår det derfor en intens jakt på nye elektroniske inntektskilder. Med betalbare apps har man funnet en forretningsmodell som fungerer. Gitt at man har et salgbart produkt.
Hva gjør et produkt salgbart? Det må være tilgjengelig, dekke behovene og gjøres bra. I den rekkefølgen.
Derfor forsøker man nå å selge papiraviser på nettbrett. Og jeg sier ikke at det er forretningsmessig feilslått, det kan godt ligge noen umiddelbare penger i dette. Folk ser tross alt fortsatt på tekst-TV. Men det er en nesten absurd mangel på utnyttelse av de mulighetene som ligger i et nettbrett.
Noen fordeler har likevel papirmediene i dette nye markedet:
- Lekkert design, gode bilder og ofte grundige artikler som kan overføres direkte til betalbare brettplattformer.
- Vi er vant til å kjøpe magasiner på Narvesen, nå får vi et lignende produkt direkte i hånda på få sekunder
Så her sitter man, og leser statisk innhold på en av verdens mest spektakulære multimediadingser.
Nettbrettene har teknisk sett en del åpenbare fordeler i forhold til papir, først og fremst at de faktisk er på nett. De kan oppdateres, kobles til all mulig informasjon og sosiale medier, vise multimedia og være interaktive på alle tenkelige måter. I tillegg har de muligheten til å vise informasjon basert på hvor man fysisk befinner seg.
Dagens PDF-utgaver utnytter ingen av disse mulighetene, men framstår som en overpriset og blek kopi av sine papirtilpassede originaler.
Magasinene kommer lettere fra det enn tabloidene, fordi det fysiske formatet er nærmere og man ikke forventer oppdateringer i samme takt. Faktisk er også Dagbladets søndagsutgave med sitt magasinformat ganske fin å lese på iPad. Kanskje burde alle aviser trykkes i et brettvennlig format? Det er ikke lenger opplagt at trykkeriene skal sette alle premissene.
Lukket plattform
Én stor utfordring gjelder for både statiske og dynamiske brettmedier: Begrensningene som ligger i en lukket plattform.
Spesielt for Apple finnes det krav til innholdet som er vanskelig forenelig med idealene om en fri presse. Alle apps som skal publiseres på iPad og iOS generelt må godkjennes av Apple, og da etter både tekniske og moralske standarder. Apples moraltolkning overprøver avisredaktørene. Enten det gjelder eller enda viktigere innhold. Hvordan kan mediehusene leve med det?
Videre vil lukkede apps kunne kvele sosial interaksjon og informasjonsdeling. Mennesker og søkemotorer mister den frie tilgangen til informasjon på nettet. Hva kan dette føre til?
Dette er to kraftige motforestillinger som kanskje burde drept hele nettbrettkonseptet. Men vi lar den likevel leve videre, fordi:
- Mediehusene ser mulighetene til å finansiere god journalistikk
- Leserne synes det er praktisk, behagelig og elegant
Framtiden
Jeg tror det er vanskelig å komme unna at brettmediene vil få en godt synlig plass i framtidens mediebilde. I Norge sies det å være opptil 40 000 iPad´er, allerede før produktet er offisielt lansert. Denne uka ble Samsung Galaxy Tab lansert med Android, og i løpet av få uker ventes en norsk iPad-lansering.
Framover vil formatene forandre seg dramatisk, og forhåpentlig ganske langt fra dagens PDF-baserte prosjekter. Jeg håper Apple vil overlate redaktøransvaret til redaktørene, og at det kommer gode løsninger som gjør brettmediene tilgjengelig for informasjonsdeling og sosiale medier.
Videre vil vi selvsagt se en rivende teknisk utvikling, spesielt med skjermteknologien. Kanskje blir Android det ledende brett-OS´et, uansett vil det være et hav av ulike modeller og formater som stiller enorme krav til innholdsprodusentene. Det vil neppe være praktisk å brekke om hver eneste artikkel til alle formater.
I første omgang gleder jeg meg spesielt til VG og Aftenposten skal hoppe inn i dette markedet, og er spent på hvor det fører oss. De jeg savner mest på denne arenaen: NRK med sin enorme innholdsproduksjon, og Dagbladets Magasinet – som kunne videreutviklet formatet meget langt med bildeserier og multimedia. NRK vil uansett ha en sterk markedsfordel ved å gi bort innholdet gratis, noe bransjen for øvrig ønsker sterkt å unngå.
Neste spennede skritt blir hva Apple selv finner på – at Apple selv planlegger et system for publisering og salg av aviser for iPad, iPhone og andre iOS-enheter. Det kan spare avisene for store investeringer, men også effektivt holde andre plattformer utenfor.
Uansett løsning blir det store spørsmålet hva vi som lesere er villige til å betale for en brettavis.
Hva tror du er framtiden for brettmediene?
Leave a Reply