Arbeidsflyt for nettfotografer

Hvordan jeg klarer å levere bilder og video raskt til redaksjonen.

Min innfallsvinkel til fotojournalistikken har alltid vært å søke etter nye måter å fortelle historier på. Jeg har forsøkt å frigjøre meg fra faste definisjoner av hva en pressefotograf skal gjøre, og vært åpen og nysgjerrig når nye muligheter åpner seg.

Derfor kan jeg ha en helt unik vinkel på øyeblikket Obama ble . Det krever litt ekstra å lage, men gir mer informasjon enn noe annet medium kan gi fra akkurat denne situasjonen.

Men nettfoto for meg handler også om å kunne levere lynraskt når behovet er der. Det betyr at jeg må ha en effektiv arbeidsflyt som minimerer tiden det tar fra bildene blir tatt til du som leser kan se dem i en fornuftig 嘉盛 kontekst. Samtidig må det være rimelige muligheter til å faktisk ta gode bilder og gi dem et minimum av etterbehandling. Kanskje er det også behov for å kunne levere video og tekst i tillegg, dessuten har gjerne papiravisa egne behov.

Mange vil sikkert bli stresset og uvel bare av å tenke på en slik arbeidssituasjon. For hvordan kan det være mulig å gjøre en skikkelig jobb når veldig mye forskjellig skal leveres veldig raskt? Er vi blitt mer innholdsmaskiner enn fotografer?

For meg ligger nøkkelen i gode rutiner og klare valg underveis.

Denne høsten dekker jeg programmet for . Jeg leverer bilder til nett og papirutgave, og dessuten video til nettet. Dette foregår omtrent slik:

• Det er opptil 11 danser i løpet av programmet. Jeg tar bilder under hver dans, med 1-3 kameraer.
• Det er ca fem minutter mellom hver dans, på den tiden velger jeg ut det beste bildet, behandler det, tekster det og sender det til redaksjonen via FTP. De publiserer bildene fortløpende på front og livedekning.
• I pausen tar jeg noen ganger bilder av deltakerne, ellers gjennomgår jeg de mest interessante bildene og evt behandler noen på nytt for papirbruk. Drikker vann. Planlegger videre løp og vinklinger sammen med reporterne, klargjør utstyr for videoopptak.
• I sesjon 2 er jeg enten i salen eller på presserommet, klar for å gå inn i kaoset for å ta bilder umiddelbart etter sending.
• Når stillbildene er tatt bytter jeg kamera og gjør et videointervju.
• Sender deretter bilder til papir først (pga deadline) og lager video etterpå (nettet har allerede bilder for en stund, fordi jeg sendte underveis).

Høres det fortsatt stressende ut?

Her følger et par hemmeligheter som gjør at jeg har normal puls gjennom hele seansen.

• Jeg tagger de beste bildene direkte i kameraet underveis. Dermed forholder jeg meg kun til et lite utvalg bilder i hele resten av arbeidsprosessen.
• Jeg behandler, tekster og sender de beste taggede bildene ved hjelp av en PDA med kortleser og spesiell programvare (). Tekstene er forhåndsdefinerte, legger kun til personnavn. Bruker jpeg-bilder tatt opp med manuell eksponering og hvitbalanse, og medium størrelse (ca 10 megapiksler). Tar raw-bilder parallelt for senere behandling. Jeg bytter hele tiden minnekort mellom kameraer og PDA, uten å slette/formattere noe underveis.
• I pausen bruker jeg for å hente ut de merkede bildene til laptop (MacBook Pro), og om nødvendig behandler noen på nytt fra raw-format for papirbruk.
• Etterpå tar jeg opp videointervju med , i full 1080p HD. Bruker videolys (), ekstern , ettbeinstativ og . Legger opp til én lang oppsummering fra intervjuobjektet i stedet for mange spørsmål/svar.
• Forenklet behandling av videosnutt: Kutter inngang og utgang i Quicktime, eksporterer ved hjelp av USB-encoder. Total behandlingstid fra HD-videofil til ferdig publisert video er 5-10 minutter.
• Backupløsninger hvis noe går galt:
  – Ekstra mobil hvis nettet går ned
  – Laptop hvis PDA konker, og vice versa.
  – Avansert videoredigeringsprogram hvis det ikke funker å bare kutte inngang/utgang
  – Dobbelt opp med batterier og minnekort
  – Flere kameraer/objektiver
  – Gaffatape

Hvordan kan det gjøres enda raskere?
Det er fullt mulig å sende alle eller utvalgte bilder direkte og trådløst til redaksjonen eller sågar live på nettet. Utfordringene ligger i at bildene vil være nærmest ubehandlet og dermed av dårligere teknisk kvalitet, mengden uprioriterte bilder vil bli for stor til å håndtere for bildedesk, teksting vil være mangelfull og det vil være et nytt teknisk ledd som kan gå galt underveis.

Hva mister man av kvalitet underveis?
Underveis er det få fotomuligheter som mistes, fordi pausene i dansen sjelden byr på fotomotiver av betydning. Dette problemet kan være større under f.eks fotballkamper. Bildebehandling på PDA er mangelfull, men fungerer som regel bra. Etterarbeid med raw og Photoshop vil naturligvis gi høyere kvalitet.

Hva får man igjen for en slik arbeidsflyt?
Dagbladet.no får oppdaterte bilder på forsida under hele sendinga, med stadig nye vinklinger, og dessuten innlagt i live-dekninga. Dersom noe uforutsett skjer (feks da ) ligger bildene klare for reporteren. Underveis blir det laget flere saker og dessuten en bildeserie på nettet. Papir har 1-2 siders dekning påfølgende dag. Ofte fokuserer papirutgaven på bildene etter programmet, mens nettet satser på det som skjer underveis.

Finnes det andre og bedre måter å levere effektivt på?
Helt sikkert! Hver fotograf løser disse utfordringene på sin måte, og selv forandrer jeg rutinene mine stadig vekk. Arbeidsforholdene er dessuten ulike for hvert oppdrag. Uansett er det viktig å være bevisst på hvilke kompromisser som skal gjøres mellom hurtighet og grundighet, og jobbe for at det ene skal gå minst mulig ut over det andre.

Stressnivået?
Rolig, men fokusert!

Hva synes du om denne måten å jobbe på? Hvis du er fotograf, hvordan er din arbeidsflyt?